Allers familie journal v 40 no 9 mar 2, 1916 by Pacific Lutheran University Archives - issuuissuu kanadisk gås


kanadisk gås

gås canada
Гусь
gås
canada goose pas cher
köpa canada goose

Sør-Trøndelag og I I I. Tilført: I I Selje... l R~ude~erg... 1 Vagsvag... Bremanger... f

Størrelse: px Begynne med side:

Download "Sør-Trøndelag og I I I. Tilført: I I Selje... l R~ude~erg... 1 Vagsvag... Bremanger... f"

Transkript

1

2 ; l 144 FSKETS o A N O 12 mars 1930 Nor d l a!il d. Yttersiden 8/3: Fiskeparti 4 5B,9 210 k,g., hvoraiv heng<t , s'altet 322,7375, iset , damptran av torskelever 216,5 hl., annen tran 71, rogn 249,9, derav sahet 1274, iset 59'5, henmetikik 50, resten uopgitt. Heltgeland 8/3:. Fiske[}a:rti kg., hvomv hengt 76,2800, 'saltet , iset 2;11 700, dalmpttan alv torskeleverh94 hl., annen tran 40, rogn 1005 hl., d~er'av saltet 749, is,et.223, resten uo'p'gi:t,t. SaHen 8/3: K'vantum Slo'm før, ingen innberetning. No r d l a fl d. Lo'fiotens ojpsyns1distrikt 8/3: Fiskeparti 2,2700 fonn, hvorta,v 19.8 s,atet,2.4 hellig,t, re,sten,is,et, le:verparti 304, d~aiill!pltmn9'9018, rognparti hl., ruv,ora'v Hl hermetikk 46i59, leverh10ldiglhet garnfisk 990, linefi'sk 1128, trlanlprct. 42;,54, fiskevekt,garnf.us'k 349, linelfisk 33 i 1, fiskepriisl 9:15 pr. kg., le'verpris 24>34, l"olgnpris 10,17, ibåtantal,l 7"s;50', hvo'ralv 1008 garnlbåter, 2:234 doryer fra 3161 motod'arkos,ter, hvorav øst Lo;fo,ten 44010, Henningslvær 1281, VestL;o~oten 1472, V ær'øy Røst 197. KjølP 'f1a,r'tøier 449, lwora,v 0stLOlfo,teni 340, Henninglsvær 59, V estelofo,ten 46, V ærø,y Røst 4. Landkjøtp<ere.217 ;fo l"' delt, trand.al!11per'ier 111. Onsdag, gjennemsnituig garn storskøiter Kjeøy 1100, Rirrøy 6150, Sikto'Va Brustad 12.00', Svolvær Kabelvåg 900, Hopen 2400, Hennings!vær 1300, Stamsund 290; U re 180, Ba:lstad Reine 6010, garnibåter Kjeøy 380, Rinøy 300, Skrolva 4:2.0, Kialbe}våg 4150', Henning!svær 5.0.0, nauliner storskøi,ter Svolvær ' 80.0, Henningslvær 11'50, Stamsunidl 1900, Ealstad 1500, småiskøit'er 350, Kjeøy 36.0, Rinøy 200, Brettesnes <340, Kahehnåg 8.00, Hopen 110.0, Strumslund 57.0, Ure 7.00, Balstad 760, Reine 300, liner10ibåter Rinøy 500, BreUesnes Ho'pen 330, Hennin:gE'iVær 700', Stamsund 20.0, Ure l20, Balstad!26G, Reine 70', dylpsagn skøiter Rinøy 90'0, Bret.e,snes: Kalbelvåg 760', Henning,slvær 140'0, Stamsund 8710, Sund 200, glarnjbåt'e.r Kjeøy 23.0, Sk140Va 300, HenningslVær 900, nauliner >g'torskøiter Svo,lvær 1700, Henningslvær 1450, Staiffislund Balstad 600, stmåskøiter Kwbel'Våg Balstad 8.00, Hennings:vær 1080, Ure 75.0, NUSd'jord 600, Sund 700, Værløy 6,5:0, linefioibåter Skr'o:va Nluslfjord 300, Sund 700', dyp'sagn Kjeøy 330', Skrolva 140, Svolvær Kalbelvåg 7010, Hopen HenniJn.g;s'vær Fredag, ~arnskøiter Kjeøy Ka!be1 Yåg 120'0, Rinøy Balstad' 100'0, SkrolVa Hennings'vær 1500', Sv:01 vær Sund: 800, Hopen 200.0, Stalmsund 1280', Ure 460', garnibåter KjeølY 200, Rinøy 400', Brettesnes370, Skr:01va , KwbellVåg 6.00, Henningsvær 5:50', nattliner storskøiter Svol'vær2000, Hennings,... vær Bals'twd 1500, Stamsund 2:350, småsikjøiter Brettesnes 40.0, K'a'beliVåg 8010, Hopen 900, Henninlgs1vær' 6150, Stamsund U re 7'510, Balstad 950, Sund 3.00, Røin'e5150, V ær'øy 700, lineroibåtel~ Kjeøy Brettesnes 3 ' 5.0, Ho'pen 430,Henninrgslvær54G, St'alill)s:und U re 20.0, Balstad 150, Sund: R'eine 300, Værøy 380. dag Sille, utror. Nor d Trø n del a g.. Viknad'i'Sket 8/3: Fiskelparti 4.0 ODD k,g., damptran 22, r:ognparti 28, hvo'rav hermetilkik 4, ldlopris 13115, l8lv'erpr,is 20:213, løst'ogn,15, landligge, kuling 11 sis.te døgn. Sklinnalfisket 8/3 : Fiskeparti 2:4 000,,aU heng.t, 20/2: Nalttsitått garn gjennelillsniulig mg.,,land~ugge siden. Flatangerfisket 8/3: ngen lpartiøkning denne uke,grunnert sto1rmhindring. SlØr Trø il d 'e l a g 10./.3: Fylikets samlete ukeparti 13;60010' kg., tran 2,5 hl., torsikelever 70, rolgni 182, belegg M9 båter med 146:5 mann\. lv øre 5/3: nnmeldt6h'4 dekkete,,2;95 å\pne m1otorlbåter, 7:1 O rolbåter,61618 m:ann,,fisket stormhindret, NordlmørS'værene 'o'verståtte garn 901 liool klg., liner , Romsdalslvmr'ene flere netiters garn kg., No'ridre Sunnmøre garn , Søndte Sunnmøre garn 1001\1200', Borgund:fjmden T~o'illrefjo,rlden 0rskogviken kg. lv ø ' e 8/3: Oplfiske't92,70142 kg. torsk, hivora:v salte,t, 3:545915eks'pod'ert, 72 2,50 hetmetikk, 611 8:9'7 hjemme~.or' bruk, rogn: 6715 hl., hvo'f!a'v 301~ saltet, 171 e'ksport.er,t, 49 hermeti'klk, 5,3i~ hjeimmeifor1br'llk, lever <9'2 hl., dalffilptran 3115 hl., levet~ ho1ldilghet 900'840, fi,skevekt 300., tran\pd. 4150, rundifisikpris 1623, :fisket fre'mdeles sto'r'mhindtet, enk!elte trekninger i, de f01'skjellig'e 'Vær garn kg. S og n o:gf j o r da n e 5/3: S~d'en lørdlag 'På garn Statt.0:,30'0'. Skårafjo,rden 3:0130, Flister og Pollene 45,200', Kråkenes '0, KvalheimsvikenTor,slkangerpiollen :W70Q, Bremangerhavet ', Bremangerp'Ollen 5,120, Gu:lenfjorden 0201 og Flokenels kg. tmlsk, rlun!d~~51kpris!pl'. klg. 132;6 øre, leverho'ldig,het 3,701,400 stk., l~ognholdighet , tranpct. 4,245,fiilst,ede' 125 motot1arko'8'ter og 400 båler, StaU Kråmenøs også en,del,sei. S o. gnog F jo r d ane' 8/3: Siden 'onsdag!på garn Skårafjorden 013:50, Flis,t'er olg Po,l'lene 30200', Kråkenes , K'valheimslv.iken 0,60.0, Bremanger'halvet 06,00, Bremangerpol'len 5'120 og FlokeneS' 1,5180 kg. torsk. Totalkivantum 2, kg., hvol'alv slauet , hermetilkjk 5750'0, hj,elmmeforbruk ',,d!amptran 51,o'psatt lever' 2;5, r:ogn sa'llet 5,s, fersk 35 og hetmetikk 215 M., de s.iste døgn utrygt vær. Vintersildefisket (storsild og vårsildfisket). 20/ / Distrikt Totalfangst hl. set hl. Derav Saltet hl. 1 Til Til sild Oljei. hermefabriktikkfabr. hl. i hl. ~ ~_. ~_~~~_~~ ~_~. 1 Halt:n~ ~ 6~~ :1 ~ol ~... Titran _. ~ SørTrøndelag tils ~?~ 275 KBristiansund jørnsundværene l 340 Romsdalsværene , N. Søndmør ! Ålesund S. Søndmør.~~00O'O =!~~...9~l_~05~Q!~_40~ Møre tils. ~818~ 133 i~~ 20~~~ ~?_8 4:~i Q 91~! SørTrøndelag og ~~re tils:_~6615 ~ ~~1,~~! l Tilført: Selje... l R~ude~erg... 1 Vagsvag... Bremanger... f K~lvåg... Kinn..., Askvoll Opfisket forøvrig 1 ) ' _~ Sogn og Fjord. tils ~?~ ~ Hordaland, Rogaland, VestAgder tils _1_~416 0~ Total Total ~.. ~~Z?_~J~?ZQ_. SørTrøndelag eoo S Møre _ ~ =~~70 SørTrøndelag og Møre ~~~~~~~~_.. ~ Sogn og Fjordane !?22_ Hordaland, Rogaland'l Vestagder ) Snurpenotsild tilført Bergen, Haugesund. Ålesund og andre steder'

3 i2 mars 1930 FSKE S o A N O 145 S o r T l' ø n del a g 8/3: Denne uker oplfilsket 800 hl. storsild, derav iset 500 hl., resten anvendt til agn 101' skrei'fisket, pris kr. ;5.00, tils~allllmen opd'isket i2800 hl. smorsild, kg. g'ei, uvær har hind:ret fislket, masse storsim' 'Står tett utenifor strekningen HaltenlSiUila. Sør Trø n del a g 8/3: Hele denn'e :uke alt 'fiske hersteds hindret aiv sterk stormende vær. Mør e. Rolmsd'allsværene 3/3:: ngen ute igårnatt og inatt, i kveld vesltenkiuling log land1liigge, fiskerne ordner sig til torsked'isike. M ø l' e. hlesund 313: Hertil j!dag fra Sør'e Sunnmøre 4 snurpere 70{)l1300 hl., lpris, 2, Mør e. Søndre Sunnmøre 4/3: Dri,vgarnsrfiislke ansees avsluttet,.,gode nausettlf;angster iverd Kråka,inatt, ved Skorpen godf:ornømmelse, o'pfisket sei 6490'0, hvorav r'åskjær 480'00, sahet 18500, hj8lmm lforibruk 3400, g!jenn8msnitispr:is 50 øre. M Yl re. Alesund' 4/3: Her,til 213 far~o'ster nalttsieugarn og d1'iivgarn h1., 3 snuripefanglster 800, hl., pris Mør e. Alesund 5/3: Senere igåralftes hertil 10 s,nuripefangster '0 hl., id'ag 17 farkolster! nattsett og drijving hl., fr,a Søndre Sunmmøre 3 snurpe'fangs,tet 30' hl., opris2.60. Mør e. Romsdals~væ1'ene,5(3: lda:g fra Onathave!1: 1 lllotor'båt, 3D hl, pris' 2.,60, iklvelldi v e,stkulling, landugg:e.,m ( re. Kr.sund5/3: Fra lbakislbotnen GrilPha:vet 8 drivere hl., pris 3.75,5.0'0, storm har hindret fiske, fremdeles utrygt vær. 1\1 ø re. Ale.slund: 6/3: Hertil idag 10 farw,ster nansett og drivning 25300,62 hl., pris 2.60, 11 snurlped'angster 70' hl, id.ag nordves,tsl1:orm. Mør e. Romsdwærene 7/3: S'annsynHgivils: slutt på grunn av ruskelvær og små priser. 1\1 øre. Ålesund 7/3: Senere igår hertil 7 snurpere hl, idag 4 snuripere 7001'30'0 hl., 12 mlotorbåter nattsettgarn ved RUfiidø 15, hl., pri,s 2;,00. 1\1 øre. Kr.sund 8/3: Ukefangst 16,6,4 hl., herav røkt 173, her1mefikk 3311, agn 106, shdo.jje 54 hl:., g'jennemsnh,tspr,is , fisket har vært hindret alv stlorm 'helle uken, frelmde,les landligge. M ø ' e. Alesund 8/3: d,ag hertil 10 snurpedampere h1., 9 nattsettrrlangster 201,6:054 hl, ulkekvantum hl., tota!lkvantiulffi 44;2374 hl, isiet , saltet 86154, silldolje :~i23 000, 'and'erledes anvendt Mør e. Søndre Sun:nlmøre S/S.: V,årsild~isketde.l(vis hindret av uvær, nattsettfan'gster gjennejillsnlih 130 hl., 76 brko'ster har deltatt, snur:p8lfangster delvis til Al esiund, ukefangst2 i l 000 hl.,al}f till' shd01je:f1abrikk. Mør e. Al,eslUnld: 913: SnlurlPenots:iJd :som direkte fra,fangstfeltet er bragt til ÅleslUnd er medtatt i 'llkekvantummet, også den som erfa'nget i Sognlog Fjo'rd.ane. Mør e. Allesund 10/3: Senere lør,dag og iglår herth 8 snurpere 8500 hl., i.d:ag2 Sifilurperø 400,750 hl., stor'm og landigge. S o gnog F j o l" rd ane 5/3,: Statt, igår og idag no'gen mindre snurpenotifangster og igår ' 1mindre' lan1dniotste'ng Tungevåg V ågslvåg, på KV'a'lheimslviken rglår 4 båter nat:lselt tilis. 135 hl., Bremanger :iglåraftes: 'igjen :2 st'øne andno1tsteng o'g et!par mindre snurlpeno'ffanglsier, folketil'strlømning, Ulsterde 60 ddvgarnlag, 15 setteg:arnlag,4i5d lan!d1not 'Og 100 snurpenotlag med tils.6000 mann. S o gnog F jar d,a n e 8/3: s1ste døgn br1a snurpenotfiske Stafts syjds,ide, i ukens lø,p olptat' garn's':hd 1500', landnotsild , snul'lpenotsild 4,5000 hl., iset 22,500, saltet 400'0, til hj'emmef,o'"bruk 7500, til sildolje innen distriktet 2,2500', til sidolje~abrikker i Møre hl, h1.1prisene kr. 5.0'02,.,2:5. Sa gnog F j o r d'a n e 5/3: Ved Drage,,sta:tts, syds'ide en de1; go,dle og 1 stør.re ]'andnotsteng ielfte1' middag. SQ\ gnog F j lo' r d ane 10/7: Bu:vikenl idag etfermildda,g. Etstørr'e land'no'isten:g på HD r d. og Ro' g.5/3: natt 1 steng Lamib0'Y, 3 mindre Mosterr8 v8lstsi,de, l Hjartne,s:våg, 1 Grlutlefjbr1den, 1 Teinevik (Briandesund), enkelte bra nattsettfanglslter l lnnridøyene, ehers mislig. Hor d og R 0" g. 6/2: na.tt5 steng Mio,sters vestside, 1 Hjartnesivåg, 1 Vorlands,våg, 1 Langevåg, 1 Stokkvik, 1 Grutlefjorden, en del bra nausett~angster Vikafjo'riden, ellers mislig. Hor d. og Ro g. 7/3: natt 3 'steng Ma:steris verstsid e, 1 Hjar:tnes:våg, 1 Langevåg og 1 Stokkv,ik, garnfisket aivtagend'e. Hord. og Rogal:and 8/3: (Opsyne.ts uker:a!p'port). lorlølpne uke, da,fiske lmn i Sunnhordland,' optatt landnotsild 3D 000 hl., snurpenotsild og garnsild 3D 000, tils. 1380'00 hl., dera,v iselt , sahet i500, til herrrl'etikk 100.0, tiilf,o:rmelfaibrikker 9,6000 og hjelmme'forlbrlukt Førsteihåndspri'Ser D8s,suten olptatt,20000' stk. torsk og 12!50.0D stk. sei il ca. henholdsivis 80 og 3,5 øre, saltet 2000 torsk og 6000 sei, ti<! hermetikk 5000 torsk og sei samt hengt 6000 sei, den øvrige' fi,sk hjømmeforlbrlukjt, tilstedie 4501 liandnotlag, 100 snurpenotlag og 750' andre :fi:skelag. Fra Sogn og Fjordane samtidig tihørt hl. land'n'o.f:sild. Alt iset. H:O'rd. og RO'!g. 10/3: natt 1 :steng ndre Hå,vik, 2 Masters vestside, 1 Løklingsholm og 1 Lindøy, litt suiurjping Vorne. Fetsild og småsildfisket / DeråV ~... Fylke alt Til ~11) set sildolje :;:::g~ E< a':: fabrikker )0:).<:: Finnmark J Troms Nordland NordTrøndelag. SørTrøndelag Møre... Sogn og Fjordane Søndenfor... Tils Mot i , +,Q)... "O... ~ ~.~:3 <ij >~. en t::(/)(/) <= Tro'ms' 8/7:.Kv8lfjord, denne uke opt1au 2001 hl. slmåsi'ld tit agn, ingen v.esentlige nysteng. Fy}ket.s klvantum58 6H hl. ND r da n: id 10/3: Hadsel 2 siste ulker hl. snd, hvora'v '293,2,5,sild01jeifabdkk, reslen agn,!pris: 2.40, 'i alt.olpfisket in:nen fylllket hl. sild, hvorav solgt silidioiljeæabrikk 14~1 370', res.tenagn.

4 ~ FS Kl: l S o A N O 12 mars fisket utenlands. Det islandske torskefiske. Fiskeutbytle i skippund (= 160 kg.) i beregnet virket stand efter slands fiskerise1skaps opgave, meddelt ved general~ konsulatet, Reykjavik /1_15/2 Tils. Tils., 112 _15/2 Storfisk Småfisk Hyse Sei Reykjavik: trålere andre Skib Havnefjord : trålere , 775 andre skib.., Vestmannøyene Sydkysten forøvr Vestkysten Nordkysten... Østkysten... Tils. pr Pr Pr Pr Fis(kiijelag, Reyk,javik, 4/3: Torskefisket Hl 28/2st.o'r torsk 3481,tonn, små 8313., hyse,269,,se1i 4311,,total tonn beregnet tilvirket vare mol ifjor 67'601 tonn og ~ H)128 13\ blands klipp,fiskeksport. Gener'alkonSiulatet, Reykjavik, 24/2: lste hal>vdel av felbtluar 1980' er utført [ria sland kg. kliippifi,sk.og kg. våtsaltel fisk s'om er ekslporter:tsom :følger: KlilPip'fisk: Barlcelona: Stortilsk kg. Bilibalo': :Sto disk kg. Sipani:a (havn rtolpgtitt): Stlor[1sk k,g. 0lPort'o': Stor'fisk;SM 8\801 \kg. Genua: Småfi!s!k , Lalbra:dor'fislk '2,220150',.fils, kg. talila (hawn Hoplgitt;): Sto'rlfisik2,500.o, Lahradolrfisk 274:5.0, tus. '524!50 kg. KctØlhenhalvn: Stor'fisk , s~måfisk 15.0, sei :8010,!bros;me 13,50, tils kg. HuN: Sei: 580' kg. Leith: Hyse 24000, ibro,sme25go, LaibraldoT'fisk 18150, sei 11'0.0, andre 'slotter 1900, tijls' kg. Hamburg: Stor'fisk 28,65.0, smmi'sk 1913'0.0, hyse (pr esls et) >0', tf,ls kg. Herav stammet 72~68160!kg. fra: Raoykjia'vik og omliggende steder,,58800 kg. fra Akureyris di,strikt' og 3i ,kg. fra safijmldlg diisltrikt. ' Våt'saTtet fisk: Neapel': Sto,disk kg. Bergen: Seii lo. 000 kg. Kjøbenha,vn: Stolrfisk ', S'e , brosme 3.0.0, tils kg. Hun: St'oræisik ,.småf1sk 6018, hyse , brosme 60, tils Leith: Stor'f~sk3,7 9150, hyse ' 21 40'.0, anidte smter 750, Hs kg. AJberdeen: Storfisk 122,2,65, småfisk , hys:e,28015, l'ange 64!4Q, bros'me 7186,,l\ange.1<O 10.0, sei 1673:59, till,s'.,sm 3,69 kg. 1 Hambur:g: 8ei' 4300'0 kg. Total' 'kg. Heralv stammet 9i6i21917 kg. ~ra Rey'kjaivik og omliggende steder og kg.,fra AkJurey.r'i:si,dis,tr'ikt. Fi,skifeLag isloands, ReykjalVik, 1/3: Eil'ter beretninger ifra enkelte lfang:strpolasser h!arll00 kg. sløiet fisk uten hode gitt 12 liter lev,er for. tråleres vedik,almmellide og i Sandgeordi og på fangststeder 'Ved F,akselbuldla har samme fiskelmengde gitt lol'iter lever. Deltte må delvis k:jamme av at der er Hsket mec:1 liner' og fanglsten.er mer blandet med hyse, siom ha,r mindre løver enn torsk. Lever,ens fettinnnolid har vært likt i. begge disse t i1:fell er, id,et 1'0'0 liter har gitt 41 liter medisintran. Tall til almindeig belysn'ing lav 'for:homet vedrørende leverho,ldighet og tranpct. iår foreliggel~ ikke. Tall vedrørende rognhol'diglheten foreligger o'ver:ho:det :ijkke. Prisoindieks fo r bierr'e:giniinlg av fa.ngls,t,pw'emieu\. Generalk.Jonsulatet, Reykjav'ik, 1/3: For tidsrummet '2,6/2:7/3 :cl. å. er prisene ufo'l'andret følgend,e: Storfilsk kr pr. kg.,sllliåfisk 0.3:5 og medisintran O.7'7~. henhold hertil bllr fan~st prelmierr o'm!bord i linelf'iskedlamrps,kiib i det {Jlvenantørte tidsnum å beregnet SOlfil 1ør slåledes: AN,storlfisk kr pr. tonn, av småfisk 5.2i5 og 'av medis.intran kr !p,r kg. Det kanadiske torskefiske. Generalkonsulatet, Montreal, 17/!2 e,tter Domin10n Bureau olf 8talt1st~cls'.opgave': Kli'prpfiskeksiPorten j.an. 193,0.: Tot:a'l ,ewts (11 ewt. = 45 kg.), deralv til B8r'illluda 2.1'5, Br>itisk Gruiana,2715, Britisk Hondiuras. lq, Br. Vest:ndia: Barlbad os :2,73, Jama'iea 312i9:5, Trinidad! og Tolbago: 2:6i29, a.ndre Vestndiaha1vner ;SlO, :Brasil , Co'sila ir1ca 190, KillJba 70,616, Fransk V'8stndia HO, Guatemala 15, tama 1580, Tysk Vestndia 6, Plan am a 28i1,.san DomingO 5, U. S. A. '61597, P.orlto Rieo5460, Hayti 29!9, Portuga!l To'taleks 1 portverdi $ Det svenske sildefiske. Uk:Je'n s'om endte 1/3: Ga rnsil d' kg., trålisild , nots,ild 2.9,7214. Mid:dellPri:s' Gøtelborg g:arnsild 01"e, trål sild 144, nloil,silldl6. SaHelt (ins,altiad s,il),395i2i5,ekspmtert fersk , eksiporterts'altet. Total'fanglst til 1/:3 (il'iolrårets korreslpornderende tall i 'Pal'antes): Garnsild 2 ; kg. ( ), tr'ålsild 1! kg. (11 5,50 'B4!2:), noltsild '285 kg. (9 1>600 3:79 ' ). Totalsal tning (insaltaå sill) 516,29116 kg. (n2 <66B), ek:js1pmtert fersk kg. (1579 ' 6 B06), ekslportert salttet tnr. 1(1337). Det portugisiske sardinfiske. Legasj~onen, Us.sialbon, 2,6</2: Flå girlunnlagalv nu foreliggende olfifisiell:statisti:klk hits,ettleisl ~slpesi'f~serte opgaiv8 olver Portugals: utlførs'el' la'v her1metisker s:ardiner li den første måned alv inneværendel år,angitt i kg.: Januar 1980': Tyslklanid515,8149, Argentina , Østerrike '5t1919, Bølgia 13:7012il, Chlle 800, Dalllm'wrk , Egtylptell 52,376, SiP'ania 790'2, Amer'i:kalg F.orente Stater 91 9 sm, Bras:il , Frankrike 5943i611, Grekenland! 4J5014, HoUanld 14612, Ungarn 1250., England 87098, talia HQ,21515, PerlU 819'0, RlUmenia 1470', Sverige 6/'19, Syria 8649, Tyrki:176!7, Ur,uglUwy 4.00, Portlugis'iske kolon],81r: AngiO~a 5,446, Ka!p' Verdie 81, Gui:ne91219,.8. Tolme og Prinlcirpe 2012'0, Mos,amlbiq,ue , Ma'CU.og T1mor 140, :andre land 4i ,,skilbsib'luk 16. Tils. 18i54018 kg. Det spanske sardinfiske. General'lwnslUlatet, BHlbao, 6/3: Nordkysten end'el gmåfangster sarldiner Viig,odistriktet uk'eil'iangs,t 21'0 cestas.

5 20/40 12 mars 1930 fskets GANO 147 ~ Kanadas fiskerier. Generalkonsulatet, Montreal, 21/2: Opifis:ket jall'.desbr. ls21;:) (det oregåend'g års tlll i [par'ante.s): Torsk 1 9,44 :383 cvyt,s. (2 21S 4"63), kolje cwtls,. (4i811701S), sild 22:76788 c\yts. ( ), laks cwts.,(,2,284,1701), kveite 3312,6,05 cwts. (328923), s!måsild 17537:3'9 cwt,s'. ( ,2), makrell 13:3 GS4 cwts. (1287GS), sardiner 25,17,2:5 'bibls. (285,9190),,annen risk GOOi33,l evds,. (15m 197), agnfisk 6,6813 blblls. (91437), øste'3 skjell 109 G2:5 bj[)tl:s. (tit 1117) og 18019' cwts. (2,7019), krwb'be cwts. (64'511), hummer cwt,s. (3 12.;2437), tus (10629 (83). Det nyfundlandske torskefiske. Generalkonsulatet, Montreal, efter»newri'o'und:land' Tr'ade Review:<: KlipP'hskeks1pmten 4/ 11111/1 19ØO (kv~nt:a,}el'): Vest ndia 30S3, De Forente St.atlet.213,2, BrasH 2'512, Malaga 1500, Spani'a 10392, talia 2750 og Grel{ienland /118/1 (kvintaer) : Brals.u 7038, Vestntdia 27'54 og, Portugal 3i /123/1 (kvin'ta!ler): Vest~ndia 3il01, De Fhrente: Stater _ 155, Spania , taua 49t840'g BfasH :)/11/2 (kvintlaler): Ma:laga:4130, Slpania:76,g11, talia 1700, Brasil a,~ 5GO, Kanada 1968, Vestndia 2:2;18,.D~ F'or'ente Stlatel' 9, p.o'rtlugal 190, England 2894, Kod'iu 40, Madeira 342 og Malta 50. 1/28/2 (kvintaller) : Vestri,di1a 1384, De Forentle Stater 170, Brasil 368 og Portugal »~ewfo'Und:lailld Trade Rleview«8/2: Oms'etning'en foll' avskirbning er ro'lig sum vanhger' påd'enne tid. Laig,rene er' ikke store og det er nmslen umulig å s::kahe visse:,slo'1'te1" m s\pel~iene markeder, 3Y denne grunn vi,l båten til Bmsil denne måned sannsynligvis bli O'l'sink'et før' tistrelkkjeilig forsyning,kan skaåfes. Beholdningeneer' ikke stiode og d'et ser ut til 'at der i1\:1ce vil bli tilstrekkelig til o'vets til den nye,sers;ong. De!uropei,ske markeder rapiporteres å være fast'er med tendens ti1 stigende pr'ilser SieneT'e. Beiholldnin,g,ene i O!porto er' store og Ol'br:uket,delnne uke har sk!uif~et. Fas,tetiden faner, sent iår og de nuværende behomninger skulde klare å bh ;kollisumert og sta'bilisere mar.ke'def i retning3n fo:rtsatt bed!ring. Utsiktene fol' resten a,v sesongien sies å vær'e gluiustige f'or s'tig,enlde pril;:;el' på de beholdninger',som ffiiaill' har til o'vel"g. fo'l' eltslpolrt. SEN li CO... BERGEN EXPORTFORRETNNG Etablert 1868 Telegramadresse: nantonco" Telefoner: 3307,3897 ~OGN7 TØ~FSK, SLD fiskemarkedet innenlands. Nedenstående prisnotednger angår innenbys handel mellem kjøbmenn for varer levert fra lager på almindelige betalingsvilkår, netto kontant. Noteringene gjelder de prise'f hvortil omsetning, har funnet Sited, euer de antageu"e markedspriser Bergen. 4/3 Tr an: 7/3 Kr. Kr. Uklare! damptran, nordlands pr. tønne 59 finnmarks 2) " sei damptran, prima lys Prima koldklaret damptran Råmedisin, nord!., uklaret.... Blank medisin, nordl.... '... Blank industrien damptran.... Brunblank, medisin,> nordlands.... do. industriell.... Bruntran,,... ".... Pressetran, bunnklar..., Pressetran, ingustriell.... Sildolje, lys.... Sildolje, mørk.... Rogn: lste sort pr. eksportfylt tn.... 2den ",,.... 3dje ",,.... Samfengt, fylt mellem bunnene ny.... Rundfisk: U sortert Lofots.... U sortert helgelands.... Tynn vestre, hollender.... Fyldig vestre hollen<ler.... U ndermåls hollender.. ;.... Almindelig hollender.. ',.... Bremer.... Samfengt (italiener) stor.... Samfengt (italiener) små.. :.... Magerfisk.._.... Lubb.... Høstrundfisk.... Afrika rundfisk 30/50...,.. D o. do. 50/ U sorteret finnmarks, over 200 gr..... finnmarks, gr.... do gr do. over 600 gr Titling: Hollender.... Bremer.... Finnmarks 100/200 gr.... Rotskjær: Zarttisk.... Vekkerfisk.... Høkkerfisk.... Danskfisk, stor.... do~ smaa.... Sei: Prima storsei 50/60...,.. middelsei 40/ Afrikasei 50/60... ~,... do. 40/50...,. o ; Småsei 30/ Brosmer: Flekket...,.... Rund ;.;. Hyser: Afrika hyse 30/50...'.... do. hyse < ',, Samf. vårhyse 40/50.'., Prima do. ; 30/50.. ~.... 4/3 7/3 Kr. Kr pr. kg pr. kg. pr. tn pr. kg pr. kg ) ) 12, pr. tn. pr. vekt pr. vekt ) ) pr. vekt pr. vekt pr. vekt

6 148 fskets o A N O 12 mars /3 7/3 Kr. Kr. Lenger: Skruelenger Bjerkelenger Klipfisk: 1 ste sort, Lofots.... Fetsild: Skjæresild, eksportpakket 60/70, 70/90 stkr. pr. kg.... Skjæresild, fiskepakket... '.'.... Storsild: Eksportpakket pr. 110 kg.... Fiskepakket, rund Vårsild: Eksportpakket pr. 110 kg Fiskepakket, rund slandssild:.... 1) Omsetning funnet sted. 2) Vinterfran. Kristiansund N. T ran: 28/2 7/3 Uklare! damptran, Nordmørs og Kr. Kr. Nordlands /76 finnmarks' Råmedisin.... Blank medisin.... Bruntran Sildolje.... Rogn: ~~~~~~~~. ~~~~~~~~. ~t~~~~~t. ~~'. : : : : : : :} _ Klippfisk: pr. tn. pr. kg. pr. tønne pr. kg. pr. tn. pr. tn. pr. kg. pr.tn. Nordmørs... } 12.75/ /12.90 pr. vekt Lofots.... Finnmarks / /12.75 Finnmarks, slaktet Blanklenge.... Blaalenge... o Brosme.... Sei.... Saltfisk: N ordmørs...} fob { Lofots salteplads Bjørnøyfisk.... Finnmarks.... Tørrfisk: Prima storsei, 50/60 cm.... småsei, 30/40., Sekunda" 30/40... Små,,20/ pr. 20 kg. 5.60/ pr. kg. S i d: Storsild, eksportpakket, 90 kg / /13 pr. tn. slandssild pr. kg. Skjæresild,eksp. pakket... pr. tn. Alesund. '28/2 Tran: Uklaret damptran, Søndmørs. Kr. og Nordlands /3 Kr pr. tn. Do. Finnmarks...,..... Koldklaret damptran.... Bruntran.... Sildolje efter kvalitet.... Seltran.... Pressetran Rogn: 1 ste sort eksportpakket.... 2nen sort,.... 3dje sort... ".. Samfengt, fylt tønne.... Klippfisk: Søndmørsk } Lofots.... Finnmarks.... Lenge.... Brosme.... Sei /2 Kr /3 Kr pr. kg. 0.38/ / pr. tønne pr. v. S a ltf is k: Finnmarks torsk fob...} 5 / pr.20kg. Vesteråls torsk, fob O. O slandsk torsk.... Bjørnøy torsk fob. Tromsø...,. pr. 20 kg. Pressefisk (kasser li 100 kg.) Presset lange.... pr. kg. Rotskj ær: Sei, samf.... pr. vekt S i d: Storsild, fiskepakket, ny, 90 kg pr. vekt Storsild, eksportpakket, 110 kg... 15/ /16.00 pr. tu. slandssild... pr. kg. Haugesund. 7/2 28/2 1 ) kr. kr. Vårsild,1) eksportpk., ganet, 110 kg. f.o.b. 15/ /15.50 pr. tu. Do. mindre merker ganet 110 kg. Do. flekkesild, 110 kg.... Do. flekket f.o.b pr. tu. Do. fiskepakket (85 kg.), fra lager Storsild,!) eksp.pakket, ganet 110 kg / /17 pr. tn. " rund, 110 kg.... " fiskepakket (85 kg.), fra lager flekket / /28 Nordsjøsild, flekket, 90 kg.... slandssild, f.o.b.... " stvkketal 280/300, fra lager Fetsild, skjæres., notsild fiskep. fra lager " eksp.pk. " 125 kg.... Sildolje: Mørk f.o.b. efter kvalitet.... Lys f.o.b Sildemel pr. tn. pr.kg. pr. tn. pr. kg pr. 100 kg. 1) ngen noteriing innlkommet f,or uken som endte 8. mars. Bodø. Prilsno1eringene gjeld'er Dia'rkeds:pdsen i Bodø, såividt illiu['ijg ba.sert på stetdlftunnejjj lomsle:tning i u(kerns løp. 28/2 7/3 Kr. Klippfisk, Lofots , finmarks... :.. Kr

7 12 mars 1930 FSKE TS o A N O '2 7/3 kr. kr. Rundfisk Loltots.... " Helgelands.... Damptran, Lofots /80.00 Rogn,!:lamfengt.... " 1. sort sort 3. sort " Fiskemarkedet utenlands. 1 k v i T t a l = 50 kg. i Spanien, 60 kg. i Portugal. 1 k ass e = 45 kg. i Havana, Buenos Aires, 58 kg. i Rio de Janeiro. 1 t Y s k P u n d = 0.5 kg. 1 eng e s k P u T d = 0.45 kg. Klippfisk og tørrfisk. O p ort o. Legasjonen, Liss'aJbou, 4/3: mpiort 2nen halvdel felbrluar islandsk 425 tonn, nyfundlandlsik 223, fransk 6, behomning no,rsk 378, ny~undland'sk 19Ø5, annen 264, [priser norsk lannen middet 246,2,5 Esc., is'landsk 2715, nyfundlandsk utsøkt stor annen 340, middels,310, fransk,små 240'270, [}ortugisis:k Oportoo.lmarkedet har ij den siste' del av forrige måned vært slarpt med små efterspørsler såiv'el fra distriktet som i,selve byen. Det vil bemerkes, at det er gått tregt med 'av"': setningen af\! den no,rsrke fisk, so'm u1æ,sten i sin helhet er middet, mens den Ulførte islandlsfisk har flått en lett avsetning. Bar c e lon a. Kon,sulatet 2:7/2: Siden konsulatets forrige innberetning ang. det herværende kli;pprriskma'rlkød, har føl;gende tilførsler funnet sted: NOlr'sk d.'s'.»ma:gnhilid«fra slanid kg., nof'sk d.s'.»br:o«fra s'lafrd kg., tysk d.,s.? fra Ha.mlhurg 7: kg., dan'sk d,.,s.»v estri«fra sland kg. alt 6019' kg., ah,av islandsk oprinnese. Fri.] 1'5. des,emlber itil 's'liutt'en alv jal11uar var avsetnin.gen meget dårlig, men har nu bedret sig noget. Den nye regjering har,o'phefvet prisdirek,torate:t, hvorfor prisene nu varierer fra rptas,. 90 ti'l jptas. 112 pl'. 50 kg. Beholdningen anta es å væ're ca tonn. H a van a. Legasjonen 5/:3: Kliprp[isktilførse~ siden 19/ kas,ser, (beholdning 2,1000, pris dollars kassen, liten ehers:pørsel. B i l ba o. Generalkonsulatet 6/3: Beholdning niorsk 30'010 kivint3.1'er, islandsk , jpris:er norsk 9,5,100 ptas., islandsk 1012,<106. L iss a b () n. Le,ga,sjonen6,/H: mport 2nen halvdel RV febru'ar, bethold'ni'ng 120 tonn islandsk, priser Ulforandret, Bretagne nettc/p utlosset lasten, finner god avsetning. 8 ant o s: S a io' P 'a 'li l o. KonslUllate,t, Sao Raulo', 6/3: KlipprrisktiHørseT Santos' siden 15/2 6,200 kalsser, belholdning 8a,0 Paulo 30010, pris 132 milreis kassen, ankommet kasser sko,tsk fisk, livlig øf.terspørsel 8 e v il,la. Visek,o'nJsulatet 28/2:: S.s.»!Mim'er«netto p anlmmmet Ul Sevilla med en ladning jpå kg. kli~lpfisk fr'a sland. R i O' d e J a ne i ro. Legas~onen 11/2: 8åledes slom situasjonen for tiden er på va1utlamarlkedet er det ikke mul!ig i et korlt telegr&1m å angi kiursen med njogen grad 'av nøiaktighet. For tiden er der ikke mindre enn 3 nivåer lw;ad,lml'islhøiden angår, stalbill'iseringskursen, s:om 'alv Banco' do' Brasil benytteis, men bare o,verfor dekninig med' hensyn til,egne forretninger, d'ernæst den murs sum gis kunder der he.llvender sig enten direkte ener gjennem andre hanker ~ fo'r øielblikket 5 7 /8 og slå thsluttden kurs som ih'enlytte's' alv de ut81ulan dske ha,nker 1 og sum praktisk talt har sto'r betydning, iwet de firmaer som ilkke 'OlPnår k;jølp a,v va,luta; i Banclo do Bms.il må henvende sig til d'e utenl~anlds:l{18 pil'i~va.te banker og den kiur:s SOill,d!er bys di~fererer 'fra! dag til d:ag. de s'81nest forløpne 3 uker er der li a:llt ankommet kalsser kl'~plpfi;sk, hvor'aiv 4904 v,ar norsk, kanadisk, 72:5 islandsk og re,sten av skotslk olpr,i'lln81ls,e. Hervær'81nde :ilmpurtører oplyser at efter'slpørselen 'e~ter i1dilplpd'isk er huen, men alt der dog er håp om sligerud'e tendens. Rio de Ja nei ro,. Legasjonen 10/8: KliJprpfiSlktiliførsel,sid'en 11/2 1640'0 kaisser, beholdning 10000, pris 142 mhreis. KlVlfS 5 7 /8 Banw do Brasil. Liten efterls~pørsel, ankolill llet 7600 kasser skotsk hsk. N Ol il' d S P a ni a. Generalkonsulatet, Bilbao, 3/3: KlilPP1'iskimlPort t,il Nord''Spanien i januar: BilbaD Coru'ila Vigo alt kg. kg. kg. kg. NOige sland og Færøyene Storbritannia & andre la~d alt 254 sono Opga,vern er utarbeidet ;på grunnlag av 'Uoffisiell statistikk 'samt efter orpg:alver fra viseikonsul'atene. fersk fisk og sild. L o nd o n. ViS'ekonsrulatet, Grimsiby 4l3: '6015 kasser norsk filsk f!lyndre 9/10/, kveite 14/16/. L ond.o n. Viseko'llsul>atet, Gr:ims'by, 6/3: 9150 kasser norsk fisk, Uyndf'e' 8/10/, kveite 14/,16/. L O' n d O' n. Visekonsu,latet, Grilmlslby, 7/3: Ca kasser n:o,rskfislk,.flyndre 8/'100/, kjv,eite 14/'18/ pr. stone. H u l. F1iskeriagenten 3/3: Wilslonhåten 280 kasser fisk Hull, 907 London innlandet, pri's klveite 12/10/, flyndre 9i7/, hå 2/ ;pr. stone, to'rlsk 15/110/, Vestlandshyse 30/ 28/, rogn 24/,18/ ka8sen, sto'r tilfø~se'l trålfisk. Hul L Fislkeriagenten 4/3:»Henry«.2792 hele, 16,1 halvka!ssen ca 'Solgt 15/14/,»Bordayri«829 kasser vårsed 12/11/6, 'O'v,erliggende»King«og»Fal'keid«1546 kasser 14/'13/ kassen, [llaut salg. H u l. Fiskeriageute'l1 5/3:»ViJbrail1«2459 kasse'r sild, omkring hatl'vrparten,s!olgt 15/114/, rest»hemy«6,64 kasser 15/14/ kalssen. H u l. Fiskeriagenten '6/3:»Jarl«2,549 kasser, hvorav ca solgt 12/6, resitjparti»vibra:n« /6 kasisen, ytetst fliau alv setning. H u ll. Fiskeriagenten 7/3: Fersk fi:sik. Av fersk fisk anlkolm på mandag 1(3/.3) med fiutelbåfjeru fra Nida,rolsVesUandet 280 kasser bestemt for Hull og 9017 kals:ser' f:o'l' viderelfors,endese med' jernlbaneu, v8lsentilig for London. De hertil hliførte pa:rtiler besjtod fin 1010 kalsser rogn, 89 kiaslsef torsk, 29 ka!sser flådd hå, 18 kalss:er fuyndtle, 34 kalsisier reker saimrt nogen få kasser hylse olg meite. 8algs!prisel1i8 var følg,end,e: K!veite 12/'10/, flyndre 9/7/ pr. sto'ne e[te'r s.tørre:l'se og kvalitet, flåd'd hå 2/ pr. stone, torsi]{ 15/'10/,!slilllåd'aHende Ve:sltlandshyse 30/~8/ pr.he!lkalg,se, rogn 24/,18/ pr. h!allvkasse, re,kier 4/64/ pr. b[i:kkboik~. Markedet har hittil i denne uke (3/3 7/3) hatt rikel'i<g forsyninrg alv trmfi,sk, s:ærlig ra,sland '0: 6 HvHehave1t, org diet saml1ete kvantum til idag utgdør ca. 4000

8 150 FS K E T S. ~~~~~~,._ GAN G 12 mars _...~_.. tonn. Av denne fangst har no!ved'mas'slen vært to risk. FOT islandsk tot'sk har dier :e~te'r' stør'rehen vært olpnådld fra 12/~5{, island,sk sei 10/7,/, is~and,sk f~lyn:dre 90!~6:5/, Hv~teha:vshYlsle 45/ 20/, alt pr. kit it 10 s.t,o'ne' netto'. Fra Hellder.. eklslpedis.j.onen erl d,er i uken thf:ørt ca. 5.0 tonn frossen GrønlandSikve'ite,.og for hvit vare har p~'isene væxt fra 15/ til 81. og grålwei'te 7/6 t[l 6/,pr. støne. H u l.. Fiis"llierhgenten' 7/3: Fersk s'i:ld. denne uike fra 3./3,7/3 er.der,av ferslk,sild fra Norge ti:l'før't Hul!l 7 direkte båter medl tijlsa,mmen helkas,ser.og 161 hal:vka:s,ser og med rutebåten 108 helkasser iolg 25 hal:vlkasser., S'alget her på markedet har også i denne uke gått meget. tregt og vært vanskeihggjort ved: konkjurranselia'v. billig sl)joltslk s'lld. Det sk,a t~l"llie Elildefi'ske s!om i d,e siste p:ar dager av forrige Ulke var særh:g godt' har se11ler81 f:ores1atrt med.! jevne fanglsiter. Den skotiske sild,er dertill av mi'ndre stør,rellse enn den norske vare og foretreu{k ls' av.det kjølpeinde puimirnum. Mildt vær' i de siste par ukle'r har olg'siå virket trykkent1e på simeolms:etningen. ~ For ta ladninger t~l'før,t og delis:o,};gt lpå mandag op'l1iåddes d'er henhold.slviis 15/,,14{ og 14/13/ og fot d.et overl'iggende resfparli tm tirsdlag rpå 1M6 kassel'; 14/,131. Prislelle vlar på Urlsda:g f'ol~ en ladning tidligfanget no'tlshd 15/114/ og for en lad.ning viår!si~d 12/111/6. En ladning på.onsdag blev deilsolgt til 15/\14/ o!g r!elsrt:lpartret 10'00 ka;slser på tol'!sdag til 13/6. Torsdagiensi båt solgltes tiil 126 o.g fre:dlag,ensl til 141'6 og niogen lå kass er til 15/.. Hull. Fiskeriagenten 10/3:»Falkeid«13010 kasser sild, oimkring20010 "lliasser sio'lgt 17/, få 18/ kassen, il'aillende tenidens, WHsonbåten 100 kass'er' 14/. New ca st e. Y'ils'elkonsulaitet, Gr,imsby, 4/3: Mandag 1143 kas's:er, pris: 'ilyndr'e 7/9'/, kveilte 8/,1,5/,315,7 kasser reker, 497 kasse!' rlogn. New c a st l e. Vis:elkou:slulatet, GTimsby, 4/3: Mandag 940 kalsser sild, lpris' helkassen 1'5/ ' 16, halvkassen 8/6;9/6. New ca s,t l e. Vi:sekonsulat'et, (Jr'ims1by, 6/3: Onsdag 1099 no'rsk fiisk, HyndTe 7/<9/, kv,eite 8/115/, 278 kasser relker, 388 "llia;s'ser rogn. New c a st e, ViseikJonsulatet, Grimslby, 8/3: Torsdag 719 kasser norsk.fisk, ilyndre 51'68/, kveite 9./14/, 164 kasser reker, 326 kasser rogn. Ne w c as te. Visekon'sulatet, Grill1lslby, 8/3: 6019 halvkass,er,sirld 7/9/. Grimsby, Visekonsuliatet 3/3: 70 snes Grønlandskveite, pris 15/!pr. s'f,one. Gr i m.s b y. Viselwnsulatet 3/3: 970' kasser norlslk sild selg'es ifølge selgernes rapport 12/:'15/, gjennemsnittlig 13/6 pr. ka'sse. Ram b u l' g. Fisker'ilagenten 3/3: Ankommet 2800' kasser 6~7 pi. ipull'det. H'a m bur g. Fiske<riagenlen :5/3.: A:u:llisjon pigihå 12% 15 pf. pundet, hyse 60170, Hyn!dre 4,65,6, middels Riveite 120',1)30, små 1013, håibrand5065. Ham lb r,g. Fiskeriagenten 5/3: Ankommet 9000 kalsser sild 6%7 pi. Pundet. Ham bur g. Fiskeriagenten 6/3: Auksjcm hys'e 3:5 76 Pf. pundet, meiget små 1531, pigihå 12%'13, uten skinn 1720, stor kveite 9'8'144, m1ddels , sei 1O16Y:!. Ham bur,g. _. Fiskeriageniten 7/3: Auksjon hyse prf. pund!et, små 2740, pighå 12.14, uten skinn 15%23. Ha 111 bu rg. ~. Fi'slk1eriwgent,en7/3: Til St. Pauli filskemariked' (Hamburger Fi's,chalukt'~on G.!H. b. H.) anilwm i ukens løp hia' Norge pund! ferisk fisk, soim eliter kivalitet og ll.ll'l'kedets Jslilling o1mådde li 8JU;ksj,onen: (pi, pr. pund): Hyse 3:576,,små 1540, sei , rød,s:petter 4666, kveite stor 82:144, middels ,6, små 103, hå,bralld 41 pighå 1217, ute:nlskinn 1:5,Y:!:23. H a D bur g. Fiskeriagenten 8/3: Auksjoll pighå pif. pundet, uten sikin~: 1721, håibranld' 53~,60, hyse a m bu r g. Fiskeriagenten 8/3: :vred rutebåten 775 kasser sild 6Y:i pi'.,pundet. Ham lb 'u r g. Fiskeriagenten 10/3: 2380' kasser Gy,; 7 pl rpund:et. A l to n a..fiskeriagenten, Hamburg, 3/3: Pighå l1ien skinn 36%40.Y:! pf. (Pundet. A l t ona. Fiskeriagenten, Hamburg, 5/3: Hyse 31 40p1'. punide,t,håbrmld5059, s;ei 12X16, lange 242{i~~, seifilet 2728, pig'hå 11'14X, uten skinn 2123Y:!, middels kveite 154,småmidd'els: 110'. Alt ona. Fiskeriagenten, Hamiburg, Gi3: StOl" hyse 60 pif. iplundet, milddeils 6,1, små 3,6,40; meget:'lt1å:z:s, "tor torsk 13%~18, middels 10'115, :stor l ly' 14iG, middels 13~ 16, sei 10113, m ild elis' kveite 143~,155, [)ighå ey~13, uten s'kinn 1619, marulk 42%44, små 24. A l t ona. : Fiskeria:genten, Ramlbrurg, 7/3: ~;eifilet pif. pundet, håibrand 40'5:7.Y:!, middels flyndre 1 G7,S1ll~t 30, 'Pighå 11%12,%, uten skinn 1216%. Alt/ona. Fi'skeri:agenten, HUlmlburg, 7/3: Til Alt fislkømark,ed (H. Koiser) ankom i ulziens løp fra l'\'orge 81 GOD punld fersk fisk, sorm elflter kjval i i!1<et og markedets stilling OiJlnådde j a:ufksåo'nen (pl. pr. pund'): HYlse stor 3166, middel,:;; 5061, små 2'5,41.Y:!" meget små 2,5, sei 101G, sei:filet 2128, tor'sik sturl 13%18, middell's, , llaillge 24126~~, lyr st~)l' , m:idldlells 1:3%16, rødspeuer mid,dells 67, små 30, kveite midd'e.si 143,<155, E'lmåmilddlels: 110, ma.lurk 42X44, små 24, håbtiand 40'159, pighå 11,19, uten skinn 1240.Y:. \led 4 direkte båter ankom i uklen!s løp fru! Norge ka's3.er fersk sild. Pri'sene var pr. 6%,7 pr. pund. Fra Skotland ank o'm me.d 2 direkte bråte'r org medl rutebåten til,sammen :LO 278 kasser. Priseille var pif. 8'13 pr. pund. Der var også.litt til'fof!:51er D.Y svensik siltd, lworifo'r prisenle va,r pf. 4%6 pr. pund. Alt o ri 'a. Fiskeriagenten, Hamburg, 8/3; Hå'bl'and ~}2 ~59 rplf. pund'et, stor hyse 82, middels 54GO, sma 20:.10. lyr 2GY:!2,4, 'PigihJå 10!13X, ut'enskinn' 12X18X, maru)ll,5:s. middelsl kveite 15,1!15<8. A l t (} ni a. Fiskeriagenten, Hail11lburg, 10/3: Rlltebåten, auksjon lyr 14,,16% 'Pf. pundet, stoll" lyring G8Cm, middel;; 31, seifilet 2;028, 'Pighå uten skinn 23X'25;~, ankommet 2383 kasser 6%7. W le 's;e 1" ill li ill,de. Fiiskeriagent'en, 7:3: uken 2.6/ i 2:4/3 anko'm til WeserlDlinde f~3\kemarlwd 42 fisikedampskiiber med tilsammen pund,.fers.}{ Hsk Demv 7 fra Nordsjøen med' 214~ 900 pund, gjennemsnittliig 349:00 pund, 1 :frill østersjøen med 4:3,91010 piund, 13 fra sland meid lpund, gjennemsnittlig ' pund 0;g21 fra N.'JY'dkapp med pund, gjenne:msnittli,g 13,2 800 lpund. Fra ~:)'rge.an kom 2 d'irekte båter' med 1 6,i8 100 pund: fersksilcl. Efter:s!pør's8 1l:en E.lfter fersk fijsk var HvHg Oig au:ks:jons1prisene stigende. Anksjcillsprisene var (pif. p'r.. pund'): Hyse 15X8<3. l 11%93, torsk 8%4:3Y:!, l 1.0%37, sei 1329, røuslpehet 3581, pigvar og kveite 93,1611. Ant w er pen 1/3: (Rarp,port av et derv. fiskefitma innsendt ø.v generalkonsulatet). Den 17/2 amkom med d.,s, ',Columba«739 helø og 129<3 halve kasser',fersk sild, 2.39 dunkel' s,alt sild, 2,9 kjas.ser dtver1se ferslk.fisk. Den 24/2 ankulll med d.s.»velia«8187 hele og 187:5 halve kasser fersk sild. Da thibudet arv var'enl har' vært meget størreenn errter'spørselen, falt lpr:isene hurtig. Tilfiørselen alv fersk tfi1sik har vært ubetyjelig. Ant w 18 rp e n. Den komm. fi'skøauksjon 4/3: På auksjonen blev det i tideln 17;'2<1/3 solgt følgende l{ivanta no'risk

9 12 mars 1930 F S K E T S o A N O 151 fisle 17/:2: 30 k'as:sel' fers1{: sild, sollg:t ~or rcs,. 5258, vekt!pl'. kwss,e ca kg., pris pr. kg. frcs /2: 101msser hyse frcs. 1468, v,elkt,pr. kaisse Cia. 70 }{:g., pris pr. kg. frcs 'B!2: 7 lms'ser hålbr'and frcls. 280,,v'ekt pr. kasse ca. 40 kt;;., pris pr. kg. fries,. 1.0'0.. 10/:2,: 2,1 kas:ser fersk sild fres. 16,2,1. \"ekt pr. kais'se ca. 100 kg., prijs.pr. kg. fr'cs. 0.,7'5. 200/2: 15 kasser fersk sild fres. 3438, s'ajmme vekt pr. kasse, pris pr. 1 kg. fres '/2: 15 ka,sser fersk s'ild fres.,3086, sc!.mme veikt, pris pr. kg. frcs. 2.0'51. 20/2: 10 ]{rassier fersk sil,d fres. 1841, samme vekt, pris pr. klg. 'fres: /2: 35 kasser l'ersk sild frcs. 13:519, vekt pr. kass,e ca. 85 kg., prils.p1~. kg. fres /2: 215 ka,sser fersk,s~i1'd fres. 25,56, vekt,pr. ka'sse ca. 100 ldg., pris pr. l<:jg:. fres, /2: 20 ka,sser f.ersk sild ftcs. 1670, vekt pr. kaj",se 100 kg., pris pl'. kg:. frcs. n.ss. 25/2: 11 kasser fe'rsk silld' frc,s. M4, vekt pr. lmsse ;JO kg., pris pr. kg. frcs. Oi.'915., 2:6/2:: 20 ka(sfser fersk sild frcs. G2,2, vekt pr. kasse 50 kg.,,pris pr,. kg. fr'c,s. 0.'60. 26/2: 15 klsser ferslksild frcs<. 9'7'6, ve:kt pr. kas)se 100 kg.,,pris pr. kg. frcs /2: 4 ka'sser flersk sikl' fr'cs. 139, vekt pr. kasse 50' kg., ipris pr. kg. fr'cs E:miba1llwsjen var i gans~e g.od forfatning, det m ang elt dog is. Fisken var,a,v 3dje JdE'3ses kvalitet eg fal" størstedelen sogar aiv en meget dårhg sådan kvalitet. Ant \v e rp en H/3. (Rapport 8N et derværende tfiskei,mportifirma innsendt an gener'alkonsulatet): Med: d.'3.»bratiant~ ankom denl 3/3: 9 ka,sser.reker! som var av dårlig kvalitet eg blev 'kassert. Derhos arriverte 4,1 kass,er diverse 'fer:3li: fisk som solg.fes til g:anske høie priser. Med d.s. :i>!)el ia" ankom s. d.: 70 hele og 60 halve bunter tørrifisk, fol' hvill(en vare sesongen illl næsten er slilltt, prisen for varen stiger ikke. Videre ankom 4,7 dunker salt sild, 78 kasser diverse fersk fisk (hyse, torsk etc.) og '30 hele s:amt 740 halve kasser' fersk sild. Med d.s.»vigra«ankom nervnte c,ag,15,7 hele og 7.05 halve kasser ferslk sild. S. d. arriverte med d.s.»nna«4010 kasser fersk sild og 16i2t6 d,unker salt sild. Med d.,s.»<bumma«ankom 7/3: 27 lmss,er, inneholdende fersk fisk og reker. ' Markedet for fer!sksild har vært folelig påvirket av den høie temperat!ur SOn har hersket her siden 1/3. ~ Den 3/3 om morgenen fant den fra Bergen ankomne shd avtager:e fil 701:801 frc,s.,for halvkassen og tres. helkassen. SOlm følge av mildværet falt imidlertid tni~ene meget hurtig for å nå en mid,del~pris av 40:45 Tres. for hatvkassen. Det skal bemerkes at o'pll\\jøperne viser liten lyst lil iår å kjøpe vårsild,,fi.s,ket i distriiktene omkring Haugesund midt i gyteperioden og s,om ankommer hertil i lite god stan J. De 4'500' kasser.a!v denne kvalitets'o'l1 er hitsendt er bitt solgt til gjennemsnhtslpr,iser wm ligger meget sterkt under,de andre OT:sendelser., Sesongen nærmer sig nu sin slutt og salgsuts'iktene minsker for hver uke. Br li s sel 6/3. i(rapport av et Briis.seler~fifl;na, innsendt,av generalkonsulatet, Antwerpen): Fra Nonge ankom hel' intet med jernibanen: i denne uke, derijmot ankolm ca. 200 kasser fisik med rutebåten. Sendingene bestod aiv torsk, kveite og håbr:and. Prisen på 'torsk (stor ~is.k) blev frcs. 4.0'0 a 5.00, altså H}'ziO øre pr. kg., kvei:ten olpnådde frcs. 19 il 22, ifølge stør ]'e1:,;en, og hå;branden o:pnådde fres (80' øre). ngen tilforser av fersik sild. Fra Holland ankom her 1000 kurver diverse s{'rter Noridsjøtfisk, fl"~ Ostende 100 l{jurver SRiCll1118 ::lags fisk, fra \V'esermunde 4 jernbanevogner Nordka;pps og slandsfisk, fra Eshjerg ca. 10.0' kasser t:arsk, kollje og rød.srpette. Hummer. Ham bu r g. Fiskeriagenten 7/3: Med rutesbben3 fra Norge ankom i ukens løp 61 kasser le:ven'd'e hummer. Prisen var litt høiere, nemlig M pr. pund fortouet. er idag = kr mark Tran. H 'a m b'l r g. ~ Fiskeriagenten 7/3: Fra Norge ankom 806 fater og 119 tn!". Fra SfoTlbritannia 7'6,0 fa'tei., fra Danmark 444 [aler og 3,37 fater fra Slparrilli og POT'l.ulga<J. F'o,rT8ttningen var rol'ig. Noteringene er': Med,isintran kr. S'3 ei'f. De øvrige noteringer er (:E pr kg.): Lys se[tnm 300'0, lys levertra'n 31000, bruniblan:k 218.:00 ogbrull 2Q10LO. Linolje er lavere elg noterel:; fra Hollanct Fl> ,5 cijf. (ill1ikl. falt) og for tlysk vare M pr. 100 kg. netto fo'rtohlet (ekskl. fat). Saltsild. '3 m b'u r g. Fisk'eriageil1ten 7/3: Tillrørslene androg i ukens l:øp til 11.3'5 tm. Derav 79!1 tm. fra No'rge, 1919 tnl'. fra N o'v Ec Seoltia, 181 tnr. fra: Skotland og 14 tnr. fra Danlmark. Markiedet for norsk.g'ild vm': uforandr,et. Kon i g 'S bo e r g. : KOlllsula'telt 5/3: SiJdemarkedet forblir vi,dere ro[jg uten n'ogen omsetning. TH,f:ørselen av fersk sild inniskrenker sig Ul en hvs grad; i, forretnin;gen saltsild. Prisene noteres ujora:nd<ret: Yarmouth matti ls almindelige 4!5/, matitul']s 46/ ci:l'. HeUet i~ke viser s!~g eltterslpørsel' for norsk ~ilolsild. De innltrufne små'p'artier' selge's lang:s.jmlt i en~ehe tøn le;!r. ngen til'f.ør'sler d'eillne uke. snd og f!skemel. Ham b u l' g. Fi'sker'iagenten 7/3: Fnl Norge ankom i ukens løp 10380/'1 'Og 700/2 setkker. Fra Sto,r'bri'tanuia ankom 4,5:19 sekker, fra Amerika 100:0 sekker, fra sfland 282 sekker og 120 sekker f1'3. Danmark. Noteriingene er for V8'stl,andsk sildeme!l olp til 8 pct. sam (:E) 1300, og 10'1' nor:dlan'disik silde mel 140'0 pr. tonn (10100 klg.) eif. Ham1burg. Fot l1::>l'slk tm>skemel noteres lljforandrelt :E 20'00 pr. tonn di. Hamburg. Kanada utvider handelen med frossen fisk. følge en aimerikansk avls vil The Hudson's Bay CClm 'pany, so'm siden det 17. århundre har sendt pels,verk og skinn fra Kanada til Stor1britanni,a, nu gjøre 'bruk av sin o'mfattende organisasjon til å skmpe en ny handet meld l fro,ssen fisk i he,nhold til ciplysninger i en Londonavis. Frysemaskinel' er instajlert i Nyfiund'land og flere steder i Labrador. Her <hlir laks, hummer, l{jveite og torsk nedlagt f,or eksport til Stor1britannia. Lo'ndon'agentene for Huds:on's, Bay Company meddeler at handelen begynte som forsøk for omtrent 4 år siden, men at det først er nu at utviklingen tar fart. T;y;v;e tus'en kasser frossen laks:,er mohatt iår, hwor10r, der Mal' god' elftersipørsel.. Forsøksifor!sendels,e ~_'V ~.ndresorter' fisk ef' 'Også blitt gjort, og var tilstrekkelig 'vellykjket til å rett~erldiggjøre større f:o,rselld'elser. Dette kompani hat sine egne,s}dber, nogen med fryseanlegg omhord, i Nyf;undland og Lalbra'dordisltriktene, men det har også kontr'akter med fiskerne langs. disse kyster. An.fi!sk er la:kefl'osset og det s'ies av interess,erte,at fisken når britiske havner i udmerket stand. Humlll1er og kv'ehe ventes å møte 'stior 'polpularitet. Hummeren blir kokt på sltas:jonene, Jross:etog nedlagt, :50 kasser i en ladning. K!VeitestYfkkene har en' gjennemsnittsvekt a.v 1 pund, og 'er si]{låret fra fisken, skinn og ben fjernet, og fr,osset. r

10 152 fs K E T._S=_O=_Å N_O 1_2_m_a_rs 1930 Det portugisiske torskefiske på Nyfund' landsbankene. Le:ga's'jo'llen, Lissaibon, 18/2 19S0. 'Mindlre godt fangstutbytte i Hverken flor 19~8eller fo,r' 19:219' foreligger der eunu nogen offisiell 8tat]8ti1& anglå'ende det portug!]sislke torskefiske ved Ny;fundland og.det til Pmtugal hje'mibragte kivantum,sattfisk. Man er derfor nøjt t,n i likhet med hjvad der blev g'jort for å henho'lde slig tm oplylsninger og beregninger moualtt fra p6vate kilder. Så :vidt legasjonen ha,r munnet bdnge i,erfaring skl;ll antallet alv fiskefartøh~r utrustet fra Portugal våren 19'29 for tot,s,kefis'ke på Ny,fiundlandsibunkene ha utgij'o'rt Ø3 fartøiel" mød en besetning 'På omkting 19'001 mann. AN fart:øiene er 3 gått trupt rved fotlis under fi'sket, der'~blandt det største alv dem aue,på 430 tonn. Utbyttet aiv fisket oipgis: i,g'esongle:n å ha vært gjennemgående lit'e tilfreds'stinende fiol' såvel redere som fiskere, likesom utbyttet var ujelvnt foræelt rpå die enk,elte fartøier. Til Portuga!l blev der i 19 ' 2,9 efter de oiplysn'inger legasjonen har innhentet i 'ah hjem!bragt ca' tonn salthslk, hvad er adslkillig mindre enn kvantummet :Dor 19'2:8 der var beregnet til tonn saltlfisk. Siste sle,songs pll"oduksjon 3900 tonn klippfisk Deto1pfiskete kvantum slattes ombord' og fi1,virkes til klilppfisk på de fo'rsikjel1ige innenlandslke tørkelpla:s'sler. Der regnes i almindelighet med et isv1inn alv 30 pct. E~tet d'ette skulde den ~o'rløip'ne ses,ougs produksijon utgjøre omkring 3'900 tonn fel'\dig kli'p'p~i:slk. Hele denn!e innenland'ske (produksjon forblmkes innen land'et. Under fiske;\; har,d,ell :por:bugisiske marine!s. transports:j.dlb»gil Elanes:«likesom i def f!olregående åt vært stasjonert på Nyfundl'andslbankenle til hjelp '.for fiskeruåten. denne forbindelse kan det lljervnesat ifølge et dekret alv jluli 1912:9 må rederne a,v s'f:ijkelfartøiene årl'ig betale,en,arvgilft alv Esc. 50 fot hv'et't enkelt med'l'em av sine fartøie1'81!besetning in'kl>us,iv ka'pteinen, til bestridese a.v utgiflene rvedrløren,dedelt opsendte marinelfarløi. Utsikt,ene for 1930 mindre lovende. Utsiktene fm' 19S0 ser fo'l øieblikket mindre 10lvende ut. Såvel redere 'SlOm fislker'e er skuffet orver utibyuet alv torskefilsket ved Ny;fiundTand de 23 sis!te år, der trlois,s Statens sltøtte har vært lite olplffiluntrende. N ord!porluglals interesse i fi,s,ket s,tørst. Det e,r særlig i den n'ordde: deil av Portiuglal denne næringsvøi har betydning, hvad 'vil' fre'mgå arv nedenstående 'Statis:tikk ove,!' de til torskefisket innregiistrerle fartøfer med besetning 'i d'et :siste år, hvotfor oif'fi's'ieu stati:stikk foreligger. F:ar~tøjler : Viano' do, CasteTo.. 3 Oporto, Avøir'o'.., Figueira da Foz.. 13 Lissaibon Tils'ammen 45 Besetning: ' 12< < Som det 'vil sees var Aveiro i 19!27 den viktigste utrustningshalvl for' Ny:fundl'anids:farere. FO'l" tiden ioptysøs'antallet av der hjemme'hørendle fartøier som er iberegnet på Nyfundlanldls'riske å utgjøre 2;2 til len verdi',av omlming 7 mill. Esc., likesom der årtig 'beregneis å nedlegges, [l'å tørking, vaskning og Jo'r'skjellige,slmårep<ararsj'Oner på ~]ske~artøiene omkring en haliv miuion Esc. Kounikt meuem rederne og fiskerne. Efter en prøss,eljlleddele['s:e bilelv jr møte den 2ti. januar reid erne i A veiro enig om forelø(big å innsti.llealt ar'beide med utrustningen alv fislke'fartøiene dia deijkke s:å nogen utvei til å komme o'verensi medi fiskerne Olm for'hyring:sib'etingelsene for det fotestående Nyfiulldlandsi..lfisik:e. Rederne i de ølvrige interess'erte havner besluttet å gjøre l'ikeså. Rejerne ønsker på sin s]de å innsktenke fiskernes,faste lønno'g istedet la :fi:skernesl arvl'ønn]ng meist mul1ig stå i ['01' ho,m itil det op1islkete fiskekvanltlums størrelse. Rederne i AlVeir:o byr eklsempelivis føl'gende lønning.sbetingelser: Fast hyre minimum Es'e med! følgen'd;e UUeggs i s,ats 8T: Esc. 20 pr. kvintal' a 6.0 kg. lor de først 1150 kivintaler, Esc.,30 for de næste,50'100 ~vintaler' og '50 ESlc. fo'r' kvintaler OiVer 100: til s:r.ltere og,sløijere d,esisluten et ekistra: tillegg a:v henholdsvis: og 1501 E'slc. Fiskerne s,om efter olp'gi1vende siste :sesong (maiserp. temiber) skal Ha tjent Olp til Els'c. 80'00 rfmlanger biibeholdt so'm minimum salmme grnnnl:ønn,siqim iijor, nemlig ESlc Procent'satsene fo ro'pfi,sket klv,rntlum vites, eunn 'ikke fa!st formrulert fra,flskern8s side, da 'dette skr'ilves,. Desl3uten forlanger de.fastsalit beistemte dager for alvreise 'Og hjermkomst (1. mai til Ha. sep'temfber), samt e~ksh"a\beta:hnlg.fo,r mulig ventetid i land innen. fartøiets,av!gang. tufelle a'v,skilblbrludld.forlanges den betingede lløn'fll ut/betalt :ualvs~{jåret. Fiskernes kr'mv,o.m faslte av:seil'~ng 'og hijemkomstdager ka;n det vansketig tenkes 'at red'erne akselpterer. Dette kunde lede til,at man unlder et g'odt fiske eventuelt måtte arvrbryte deme kun for å komme hgem til en rbesite'mt diat,o, hvad jlo' må ansees som en urimelighet. Det rsyne's også å måttle is,tdd'e mot fi:skernes egne Qnteress'er, ~det d'e derved går' glipp' alv øket fortjeneste. Redere og fiskere.står 'såledeis langlt fra hinannen il sine krav, og,der fremkommer der'fo,r henstiltinger i fpresisen om alt partene må 'ta iorn:uil'ten fangen 'Og gjen:siild~g s:trek'ke,sig l'engst mulig, så man kan kolmme,th en 'o'rdning, daehers store inteæsser,og 'V,erdier' står på slpill, likesom omfattende arlbeidsløshet må befryktes, idelt de som er sys's,els:att med tørking, translpmt etc. vil mislte srn heskjeift\igelse olm f1skelfartøiene iår blir' lagt 0'P. følge gljeldendie bestemmel'se må påmønstring ha funnet st'ed innen s~'s:te felbruar 'en!rist,soim dog nu undtagelsesvis er blitt f'orlenget til 15. ma,rs. Der er således ikke megen tid tillibake rør der må ttef~f'8sen arvgjørel'se. Der har i Lissalbon :i de siste' d!ager glått rykter om at en av de,største f:istkeredere her sku~'de ha krommet til,en overen:sk,qimst med sine fol1k, men,dette er gjennem H,essen nu blitt d'ementett. Fi'sket ha,f Sta,t:ens bevåkenhet. Det endelige res\ultat 'blir muligens at Staten grvper inn for å fremtv,inge en 'Ordning. St'alten ha,r' s"om tldlige,re nevnt inter'b's'serlt silg meget for d'ette fis[k:e, hv,ad' for'skjellige Tlye dekreter og'så gir helv:usel' på. Et dekr8lt av janluar ijå,r il'oripil'ikter s,å'ledes rederne til å medta på :sin'e fartøier minst 10 pct. he~lt nye follk(første gang 'På Nyf,unidlandsibankene) fol" derved å utdanne rflere fis:kere. Et annet dekret alv sajillme måned fia!slfis'e'tter tpåmøn."

Vise mer Like dokumenter

fiskets Gang Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgitt av Fiskeridirektøren.

fiskets Gang Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgitt av Fiskeridirektøren. fiskets Gang Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgitt av Fiskeridirektøren. kr. 6.00 pr. år tegnes ved alle post 24 årg, Bergen anstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 0.00 utenlands.

Detaljer

o A N O 24 april 1929

o A N O 24 april 1929 92 f S K E T S lvj øre. - Ålesund og Borgund, uken som endte :20/4: Opfisket kveite 698 a.20, lange 8300 a 0.:22, brosme 3800 a 0.3, torsk fersk 0000 a 0.25, hyse 5000 a 0.25, sei 900 a 0.20, saltet torsk

Detaljer

202 fiske TS GAN G 9 april 1930

202 fiske TS GAN G 9 april 1930 202 fske TS GAN G 9 april 930 Torskefisket. F i T n m,a rik., Tirsdag 2/4: Nesselby,garnlbåter 5,0, N'oTdlvaranger gaj.'lnskøiter

Detaljer

SALGSCENTRALEN STAVANGER

SALGSCENTRALEN STAVANGER . l a Efterretningsblad for norsk fiskeri bedrift, utgitt av /Fiskeridirektøren. 9 årg. ~ --- ABONNEMENT ANNONSEPRS: kr. 6.00 pr. år tegnes ved alle Bergen lste side kr. 3.00 pr. cm. pr. gang, øvrige postanstalter

Detaljer

182 FIS K E T S O ANG 17 aprlll 1929

182 FIS K E T S O ANG 17 aprlll 1929 82 FS K E T S O ANG 7 aprlll 929 il 0.20, hyse 0.0 kg. il 0.25, sei 250 kg. il 0'.30', reker 929 kg. il.00, hummer 00 kg. (70' stk.) il.75, lever.2 hl. il kr. 20'. Deltagelse 23 fartøier og båter. Mør

Detaljer

fisket utenlands. 478 FISKE TS o A N O 28 november 1928 Det portugisiske sardinjisl?e. Fetsild- og småsildnsket. Hummerfisket F= ~=2 ~

fisket utenlands. 478 FISKE TS o A N O 28 november 1928 Det portugisiske sardinjisl?e. Fetsild- og småsildnsket. Hummerfisket F= ~=2 ~ 478 FSKE TS o A N O 28 november 928 -------------------------------------------------- Nor d l and. - Øksnes 2/: Fangster torsk ubetydelig, vinterskrei kun enkeltvis, størrelse leverholdighet angis som

Detaljer

o A N O 8 mai 1929 216 T S Torskefisket.

o A N O 8 mai 1929 216 T S Torskefisket. 26 T S o A N O 8 mai 929 \0 r e. Aleslind og 30rgund, H~kensnn endte 4/5: Opfisket kveite 0300 kg. a.oa, lange :500oro kg. a, 0.,2,3, brosme 20000 kg. a. 0.2, torsk 5000 kg. a. 0.2,5, hyse 0000 kg. a.

Detaljer

Fisket utenlands. Fiskemarkedet innenlands~ Det portugisiske sardinfiske. Det engelske sildefiske. Det hollandske sildefiske. Det tyske sildefiske.

Fisket utenlands. Fiskemarkedet innenlands~ Det portugisiske sardinfiske. Det engelske sildefiske. Det hollandske sildefiske. Det tyske sildefiske. 434 f S K E T S O A N O 3 oktober 928 ~~ Tro m s 27/0: Kvæfjord 26/0, garnfisket denne uke smått, ujevnt, undtatt inatt godt, op til 40 mål, posere 0lP til 500 mål, pris garnsild 0, poset 8, mangel på

Detaljer

Bergen. Onsdag 16 november 1932 fiskeridirektørens kontor. Fetsild~ og småsiidfisket. 111-12/11 1932.

Bergen. Onsdag 16 november 1932 fiskeridirektørens kontor. Fetsild~ og småsiidfisket. 111-12/11 1932. --~._--~ ~--~._---- -~-------- ~------- fisk t ang 23 årg. Efterretningsblad for norsk fiskerlbedrift, utgitt av Fiskeridirektøren. Bergen ANNONSEPRS: lste side kr. 3.00 pr. cm. pr. gang, øvrige sider



Sumarið 1876 verður lengi í minnum haft. - Það var sumar "hins nafnfræga, voðalega og kynlega katanesdýrs"
(Tíminn - Sunnudagsblað)
  L'estiu del 1876 romandrà molt de temps dins la memòria de la gent. - Fou l'estiu de "l'estranya, esfereïdora i famosa bèstia de Katanes"
(El Temps - Dominical)
 
Katanesdýrið
 
La bèstia de Katanes
 
 
Á Katanesi á Hvalfjarðarströnd varð sumarið 1874 vart við dýr nokkurt eða skrímsli við tjörn eina allstóra, sem þar er stekkjarveg frá bænum. Voru það helzt unglingar, sem sáu dýr þetta [í fyrstu]. Þótti þeim það koma upp úr tjörninni og hverfa í hana aftur. Sögðu þeir, að það væri á stærð við hund í stærra lagi, en ekki lýstu þeir dýrinu nákvæmlega, sem sáu það, enda tortryggðu menn sögusögn þeirra. Sumarið 1875 þóttust menn aftur ekki ósjaldan sjá sömu skepnu á sömu stöðvum. Sýndist hún þá hafa vaxið síðan árið áður og vera nú orðin nær því á stærð við vetrung. Leið nú og beið, að ekki urðu menn skrímslis þessa varir fyrr en um vorið og sumarið 1876. Þá sáu það mjög margir menn, bæði eldri og yngri, og var því þá lýst svo, að það væri á stærð við þrévett naut, aflangt nokkuð með langan haus og hala afarmikinn, á að gizka þriggja álna langan, hvítleitt um búkinn, en hausinn rauður. Sannorður maður kvaðst hafa verið á reið skammt frá nefndri tjörn og hafi hann þá séð, hvar dýr þetta lá í laut einni. Ekki leit það við honum, en það sá hann, að það hafði sex stórar klær á hverjum fæti eða löpp, en fæturnir stuttir, kjafturinn ákaflega mikill og framtennur fjórar í, miklar og hvassar, eyru hafði það lafandi, en þó sáu menn það reisa þau beint upp. Hvorki sáu menn hár né hreistur á húð þess, heldur því líkast sem hausinn og halinn væri húðlaus og sæi í rauða kvikuna. Það sögðu þeir, sem sáu dýrið í tjörninni, að það synti afarfljótt, og er þess getið, að Sverrir steinhöggvari kvaðst hafa séð skrímslið á hröðu sundi, hvern daginn eftir annan og hafa horft á það góðan tíma í hvert sinn, en þó var það nálega í kafi í yfirborði vatnsins, svo að ekki var skotfæri á því. Oft reikaði dýr þetta frá tjörninni, en stundum var það í henni dögum saman, eða það lá í hólma, sem er í miðri tjörninni. Aldrei elti það nautgripi né hesta, en bæði menn, jafnvel þótt þeir væru ríðandi, og sauðfénað, enda hurfu nokkrar kindur þar á Katanesi, er menn hugðu, að það hefði tekið. Sáu menn það og einangra kind frá fjárhóp. Þó var það ekki neitt tiltakanlega frátt á landi og töluvert seinna en meðalhestur.
 
L'estiu del 1874 a Katanes, a la costa del Hvalfjörður o Fiord de la Balena es va descobrir un animal o monstre a un estany força gran que hi ha allà, a molt poca distància de les cases del mas. Van ser majoritàriament jovenalla els qui van veure aquesta bèstia [per primera vegada]. Els va semblar que sortia de l'estany i que hi tornava a desaparèixer. Van dir que, com a màxim, era de la mida d'un gos, però no van descriure amb exactitud la bèstia que havien vist així que la gent no es va pas refiar del que havien contat. L'estiu del 1875 a la gent els va semblar que tornaven a veure, per bé que poc freqüentment, la mateixa criatura en els mateixos indrets. Semblava que, d'ençà de l'any anterior, havia crescut i que ara s'havia fet gairebé de la mida d'una jònega d'un any. I així va anar passant el temps i no fou fins a la primavera i l'estiu del 1876 que la gent tornaren a afinar el monstre. Aleshores foren molts, tant joves com vells, els qui la van veure i la van descriure com que poc li faltava per ésser de la mida d'una vedella de tres anys, la forma del seu cos era una mica oblonga, tenia el cap llarg i una cua enorme que devia fer uns tres colzes de llargària (una mica menys de dos metres); pel que fa al color del cos, era blanquinosa però tenia el cap de color vermell. Un home de fiar va dir que, anant a cavall havia passat per devora l'estany en qüestió, i que havia vist un sot en el terreny on la criatura hi estava ajaguda. La criatura ni el va mirar, però ell va veure que a cada pota o arpa hi tenia sis grans urpes, que tenia les potes curtes, la boca extremadament grossa, amb quatre ullals, grans i esmolats, i les orelles penjants; tanmateix, la gent va veure que les podia dreçar ben dretes. A la seva pell no s'hi veien ni pèls ni escates, sinó que era com si el cap i la cua no tinguessin pell i es veiessin en carn viva. Els qui van veure la bèstia a l'estany, en deien que nedava molt veloçment i conten que n'Sverrir, el picapedrer, va dir que havia vist el monstre nedant ràpidament un dia darrere l'altre, i que l'havia estat mirant una bona estona cada vegada, encara que es mantenia gairebé submergit sota la superfície de l'aigua, de manera que no es trobava a l'abast d'un tret de fusell. Sovint vagava fora de l'estany, encara que de vegades hi romania submergida durant dies sencers o bé jeia a l'illa que hi ha enmig de l'estany. Mai no atacava ni bous ni cavalls, però, en canvi, sí les ovelles o les persones, encara que aquestes anessin a dalt d'un cavall, de manera que, quan a Katanes van desaparèixer alguns bens, la gent va suposar que la bèstia els havia aglapit. La gent també la va veure separant[, empaitant-lo,] un be de la resta del ramat. De tota manera, en terra la bèstia no era especialment ràpida ni àgil i [hi era] notablement més lenta que un cavall mitjà.
 
 
Dýr þetta tók nú að gerast svo magnað og grimmt, að smalapiltar, bæði á Katanesi og næstu bæjum, fengust ekki til að gæta búsmala, nema ríðandi á góðum hestum og í bjartviðri, svo að til vandræða horfði með málnytu manna. Óttuðust menn og, að þjóðvegurinn af Hvalfjarðarströnd og út á Akranes mundi leggjast af, því að hann liggur skammt frá tjörninni, og þótti ferðamönnum sér ekki óhætt að fara hann, nema þeir væru margir saman og vel vopnaðir, ef dýrið kynni að ráða á þá, og ekki þótti viðlit, að sú leið væri farandi nema í vel björtu, og ekki var annað fyrirsjáanlegt en að Katanes mundi eyðast og jafnvel fleiri bæir á ströndinni. Tók nú að gerast illur kurr í bændum og hétu á hreppstjórana til fulltingis að sjá nokkuð ráð til að vinna óvætti þessa. Brugðust þeir skjótt undir það. Þá var landshöfðingi á Íslandi Hilmar Finsen (d. 1886), og tóku hreppstjórar það ráð upp að fara til Reykjavíkur á fund hans og tjá honum vandræði sín og héraðsmanna og hver vogestur væri kominn í byggðina og með svo ærnum ágangi, að hvorki nýttist búsmali né þjóðvegir og horfði til landauðnar, báðu hann ásjár og fjárstyrks úr landssjóði með skjallegum ritningum til þess að standast kostnað þann, er mundi verða við það að vinna ófreskju þessa. Ekki kvaðst landshöfðingi vilja veita þeim styrk til þessa stórvirkis að óreyndu, en hitt lét hann ummælt, að þeir mundu eiga góðrar og ríflegrar borgunar að bíða, ef þeir ynnu dýrið og þegar þeir gætu fært honum höfuð spillvirkjans eða enda, hvort sem þeir næðu því dauðu eða lifandi. Fóru nú hreppstjórar aftur heim til sín heldur en ekki kampakátir og þóttust hafa gert góða ferð. Síðan kölluðu þeir saman á fund alla helztu bændur í Strandarhrepp og hreppstjórann úr næstu sveit, sem líka lá undir ágangi dýrsins. Varð það að samþykkt á þeim fundi, að útvega skyldi skotmann þann, sem beztur væri í öllu Þverárþingi sunnan Hvítár, til þess að leggjast á gren við tjörnina og vinna óvætti þessa. Skyldi ætla honum ríkmannlegt kaup fyrir starfa sinn, enda stóðu þá yfir heyannir á túnum og töðuvöllum. Var nú undinn að þessu bráður bugur, því ekki mátti svo búið standa, og gerðir menn á fund skotmanns að sækja hann og semja við hann um kaupið. Varð ferð sú með góðum erindislokum, og kom skotmaður með þeim um hæl. Var nú settur vörður við tjörnina nótt og dag, er gera skyldi skotmanni vart við, þegar dýrið færi á land úr tjörninni.
 
La bèstia llavors va començar a tornar tan forta i ferotge que els rabadans, tant els de Katanes com els dels masos veïns, no es podien fer anar a guardar el bestiar si no era fent-ho a dalt de bons cavalls i només si feia un dia clar, ja que calia esperar que hi hagués problemes amb el bestiar de llet dels masos. La gent també va témer que caldria tallar el camí ral de la costa del Hvalfjörður, o Fiord de la Balena, i que duia a Akranes, ja que passa a molt poca distància de l'estany i als viatgers els semblava que era perillós anar-hi tret que fossin molts i anessin ben armats, per si la bèstia pogués atacar-los i semblava que no era possible de transitar per aquell camí si no era a la plena claror del dia i semblava que lúnic que es podia preveure era l'inevitable abandonament del mas de Katanes i també el de molts d'altres situats a la costa. Llavors va començar a estendre's un gran descontent entre els pagesos els quals es van adreçar als hreppstjórar, o caps dels municipis rurals, en demanda d'ajuda a fi de mirar de trobar alguna forma i manera de vèncer aquell monstre. Ells hi van reaccionar promptament: en aquells temps, el landshöfðingi, o virrei danès d'Islàndia, era en Hilmar Finsen (mort el 1886)¹ i els hreppstjórar van prendre la determinació d'anar a Reykjavík a veure'l per explicar-li la difícil situació que els afectava tant a ells com als habitants de llurs districtes i com un visitant perillós havia entrat a la contrada on vivien i ho havia fet causant uns estralls tan notables, que els camins rals no es podien usar ni atendre i munyir el bestiar i el despoblament amenaçava així la contrada. Li van demanar amb informes verídics que els ajudés i que els concedís un ajut econòmic a càrrec de l'erari públic a fi de sostenir el cost que es produiria per vèncer aquest monstre. El landshöfðingi els va dir que no volia concedir-los l'ajut econòmic demanat per a dur a terme aquesta gran proesa sense que s'hagués intentat, però els va dir que havien d'esperar una bona i generosa paga si vencien la bèstia i quan li poguessin dur el cap o la cua del brètol causant de les destrosses, tant si el capturaven mort o viu. Els hreppstjórar se'n tornaren llavors no pas poc contents i pagats de si mateixos en el convenciment que havien fet un bon viatge. Després, van convocar a una reunió tots els principals pagesos de l'Strandahreppur així com el hreppstjóri del municipi rural proper que també patia els estralls de la bèstia. En aqueixa reunió s'hi va acordar d'aconseguir el millor tirador de tot el Þverárþing al sud de la Hvítá a fi que es posés a l'aguait vora l'estany i vencés aquell monstre. Se li destinarien uns esplèndids honoraris per la seva feina, atés que arreu, als prats dels masos i a les tanques que s'adobaven amb fems, estaven en plena sega del fenàs. Es va posar ràpidament fil a l'agulla, perquè les coses no podien pas continuar així com estaven, i es van designar els homes que havien d'anar a veure's amb el tirador per arribar amb ell a un acord sobre el seu sou i fer-lo venir. La missió de llur viatge es va veure coronada per l'èxit de manera que van tornar immediatament amb el tirador. Es va apostar un vigilant dia i nit devora l'estany el qual havia d'avisar el tirador quan la bèstia sortís de l'estany a terra.
 
 
Nú spurðust þessi tíðindi víða, og fýsti þá marga að sjá, þegar dýrið væri tekið. Dreif því að Katanesstjörn múg og margmenni úr ýmsum áttum. Þangað sóttu og meðal annarra nokkrir Reykvíkingar, og voru þeir Víkurmenn allir vopnaðir, ýmist með byssum eða lagvopnum eða hverju öðru, er hendi var næst og að vörn eða gagni mætti verða, ef í krappan kæmi. Það bar til eitt kvöld, er menn voru farnir að safnast að Katanesstjörn og dimmt var orðið og flestir voru gengnir til hvíldar, að varðmenn urðu varir við einhvern hávaða á veginum skammt frá Katanesi. Var þá skjótt brugðið við að vita, hvað valda mundi. Þar var þá kominn Sverrir steinhöggvari Runólfsson og bóndi úr næstu sveit, er fýsti að hafa fregnir af dýrinu, og voru þeir báðir illa útleiknir, Sverrir allur forugur eins og honum hefði verið velt upp úr blautu moldarflagi, en bóndinn allur rifinn og tættur, brotnar úr honum tennur og þar með kjálkabrotinn, að menn héldu. Enga grein gátu þeir gert fyrir því, hver hefði leikið þá svo sárt, hvort það var dýrið eða einhver önnur óvættur, er þeir hefðu fengist við, því að svo var myrkrið mikið, að ekki sáu þeir hvor annan. Flestum þótti þó einsætt, að það mundi dýrið verið hafa og hefði ráðizt á þá og viljað drepa þá, en eigi orkað, því að þeir voru menn vaskir. Hugðu varðmenn nú gott til glóðarinnar að láta ekki til sleppa, ef forynja þessi gæfi færi á sér. En svo þótti nú kynlega við bregða, eftir að skotmaður var kominn að Katanesi og mannmergðin tók að þyrpast að tjörninni, að ekki varð þar vart við dýrið, og svo var alla þá stund, sem mannsöfnuðurinn hélzt við tjörnina. En jafnskjótt sem mannsöfnuðurinn dreifðist og skotmaður var farinn, kom dýrið í ljós og elti þá smalapilt frá Katanesi heim undir bæ og hvarf þar aftur og hefur ekki sézt síðan. Þegar menn voru orðnir úrkula vonar um að fá skotfæri á dýrinu, tóku menn það til bragðs að grafa skurð frá tjörninni og til sjóar, svo að tjörnin tæmdist og taka mætti ófreskju þessa á þurru. En það reyndist torsóttara en menn hugðu, því að grængolandi auga er í miðri tjörninni, og lauk svo, að hætt var við gröftinn og ekki náðist dýrið.
 
Llavors aquesta notícia es va escampar arribant a molts d'indrets i molts tingueren ganes de veure-ho quan capturessin la béstia, de manera que una gran multitud va acudir de moltes bandes a l'estany de Katanes. També hi feren cap, entre d'altres, alguns reiquiaviquesos, i tots els reiquiaviquesos anaven armats, uns amb escopetes, els altres amb armes blanques o qualsevol altra cosa que havien tingut a mà i que podria servir-los per a defensar-se o per ésser-los d'utilitat en cas que les coses arribessin a anar maldades. Un vespre, quan la gent ja havia començat a aplegar-se a la vora de l'estany de Katanes, es va esdevenir que, quan ja s'havia fet fosc i la majoria se n'havia anat a descansar, els guardes van percebre un gran renou procedent del camí, a no gaire distància de Katanes. Es va reaccionar promptament de cara a esbrinar què l'havia causat. Hi havia l'Sverrir Runólfsson, el picapedrer i un pagès del municipi rural veí que tenien ganes de tenir noves de la bèstia; tots dos presentaven un aspecte llastimós: l'Sverrir anava tot enfangat, como si l'haguessin rebolcat per una clapa de fang; pel que fa al pagès, tenia la roba estripada i feta benes, les dents trencades i, pel que es creia, amb la mandíbula trencada. Ningú no podia explicar qui els havia maltractat tan brutalment, si havia estat la bèstia o un altre monstre amb qui s'havien estat barallant perquè feia una nit tan fosca que no es podien veure l'un a l'altre. Tanmateix, a la majoria els semblava evident que havia d'haver estat la bèstia i que era ella la qui els havia atacat i volgut matar, encara que no havia estat capaç de fer-ho perquè aquells dos eren homes forts i valents. Els guardes llavors ja estaven tot frisosos de no deixar escapar l'oportunitat si aquell monstre se'ls posava a tir. De tota manera, resultava estrany que, després que el tirador hagués arribat a Katanes i la gent s'hagués començat a agrupar vora l'estany, no s'hagués pogut tornar ataüllar la bèstia tot el temps que aquell aplec de gent va romandre vora l'estany. Però tan bon punt aquella concentració de gent s'hagué dispersat i el tirador se n'hagué anat, va aparèixer la bèstia i va empaitar el regatxo de Katanes fins a les portes mateixes del mas i després va tornar a desaparèixer i d'aleshores ençà no s'ha tornat a veure. Quan els homes hagueren perdut totes les esperances de tenir la bèstia a tir, van recórrer a la solució de cavar un fossat o rasa que anés de l'estany fins a la mar a fi que l'estany es buidés i la bèstia quedés en terra eixuta. Aquest propòsit, tanmateix, va resultar més difícil de dur a terme del que havien cregut perquè al bell mig de l'estany hi hagué un gorg molt profund i la cosa va acabar que van deixar de cavar i la bèstia no es va poder pas capturar.
 
 
Þó að engum manni blandaðist hugur um það, að dýr þetta hefði verið hin fáránlegasta forynja, vís til að drepa bæði menn og skepnur, þótti nú öllum auðsætt, að það hefði þó styggzt við mannsöfnuðinn og ekki árætt að ráðast á svo marga menn í einu. En um hitt voru ýmsar getur leiddar, hvað af dýrinu hefði orðið. Ætluðu sumir, að undirgöng lægi úr tjörninni til sjóar, og mundi þetta því hafa verið sjóskrímsli, sem ósjaldan hefur vart orðið við hér við land. Hinir voru þó fleiri, er töldu það sönnu nær, að undirgöng væri frá Katanesstjörn og í Skorradalsvatn og að þessi ófreskja væri því í ætt við skrímsli það, er í því vatni hefur verið frá ómuna tíð og miklar sögur hafa af farið, eins og fyrr greinir í þessari bók. Og ef svo er, þá er óvíst, hvort menn sé enn alveg búnir að bíta úr nálinni með Katanesdýrið.
 
Encara que ningú tenia el més mínim dubte que aquesta bèstia era la més estranya de totes les criatures monstruoses i que era del tot capaç de matar homes i animals domèstics, a tothom li semblava evident que l'aplec de gent l'havia espantada i que no s'havia aventurat a atacar tanta de gent alhora. Es van fer força conjectures tractant d'endevinar què li havia passat a la bèstia. Alguns creien que hi havia un passatge subterrani que anava de l'estany fins a la mar i que, per això, la bèstia devia haver estat un monstre marí que fins llavors s'havia vist freqüentment davant les costes d'Islàndia. Així i tot, eren majoria els qui consideraven que s'acostava més a la veritat pensar que hi havia un corredor subterrani que enllaçava l'estany de Katanes amb el llac de l'Skorradalur i que, en conseqüència, aquest monstre estaria emparentat amb la criatura monstruosa que hi ha hagut al llac des de temps immemorials i sobre la qual han circulat moltes d'històries tal i com ja s'ha dit abans en aquest mateix llibre. Si és així, està per veure si la gent realment ha acabat del tot de patir els estralls de la bèstia de Katanes.
 
Jón Þorkelsson, Þjóðsögur og munnmæli - nýtt safn. Jón Þorkelsson hefur búið undir prentun. Reykjavík: Sigfús Eymundsson, 1899. Pàgines 434-437.
1:
En realitat es tracta d'un error de l'autor del relat: L'Hilmar Finsen, que va morir el 15 de gener del 1886, havia estat landshöfðingi entre els anys de 1873 i 1882, i per tant, no podia ésser ell el landshöfðingi a qui els hreppstjórar van acudir en demanda d'ajut. El landshöfðingi en qüestió només pogué ésser el Bergur Thorberg, que ho fou entre 1882 i 1886, o el Magnús Stephensen, que ho fou entre el 10 d'abril del 1886 i l'u de febrer del 1904.
 




est~ndia 3il01, De Fhrente: Stater _ 155, Spania , taua 49t840'g BfasH :)/11/2 (kvintlaler): Ma:laga:4130, Slpania:76,g11, talia 1700, Brasil a,~ 5GO, Kanada 1968, Vestndia 2:2;18,.D~ F'or'ente Stlatel' 9, p.o'rtlugal 190, England 2894, Kod'iu 40, Madeira 342 og Malta 50. 1/28/2 (kvintaller) : Vestri,di1a 1384, De Forentle Stater 170, Brasil 368 og Portugal »~ewfo'Und:lailld Trade Rleview«8/2: Oms'etning'en foll' avskirbning er ro'lig sum vanhger' påd'enne tid. Laig,rene er' ikke store og det er nmslen umulig å s::kahe visse:,slo'1'te1" m s\pel~iene markeder, 3Y denne grunn vi,l båten til Bmsil denne måned sannsynligvis bli O'l'sink'et før' tistrelkkjeilig forsyning,kan skaåfes. Beholdningeneer' ikke stiode og d'et ser ut til 'at der i1\:1ce vil bli tilstrekkelig til o'vets til den nye,sers;ong. De!uropei,ske markeder rapiporteres å være fast'er med tendens ti1 stigende pr'ilser SieneT'e. Beiholldnin,g,ene i O!porto er' store og Ol'br:uket,delnne uke har sk!uif~et. Fas,tetiden faner, sent iår og de nuværende behomninger skulde klare å bh ;kollisumert og sta'bilisere mar.ke'def i retning3n fo:rtsatt bed!ring. Utsiktene fol' resten a,v sesongien sies å vær'e gluiustige f'or s'tig,enlde pril;:;el' på de beholdninger',som ffiiaill' har til o'vel"g. fo'l' eltslpolrt. SEN li CO... BERGEN EXPORTFORRETNNG Etablert 1868 Telegramadresse: nantonco" Telefoner: 3307,3897 ~OGN7 TØ~FSK, SLD fiskemarkedet innenlands. Nedenstående prisnotednger ang&arin/xMGMnn for varer levert fra lager på almindelige betalingsvilkår, netto kontant. Noteringene gjelder de prise'f hvortil omsetning, har funnet Sited, euer de antageu"e markedspriser Bergen. 4/3 Tr an: 7/3 Kr. Kr. Uklare! damptran, nordlands pr. tønne 59 finnmarks 2) " sei damptran, prima lys Prima koldklaret damptran Råmedisin, nord!., uklaret.... Blank medisin, nordl.... '... Blank industrien damptran.... Brunblank, medisin,> nordlands.... do. industriell.... Bruntran,,... ".... Pressetran, bunnklar..., Pressetran, ingustriell.... Sildolje, lys.... Sildolje, mørk.... Rogn: lste sort pr. eksportfylt tn.... 2den ",,.... 3dje ",,.... Samfengt, fylt mellem bunnene ny.... Rundfisk: U sortert Lofots.... U sortert helgelands.... Tynn vestre, hollender.... Fyldig vestre hollen<ler.... U ndermåls hollender.. ;.... Almindelig hollender.. ',.... Bremer.... Samfengt (italiener) stor.... Samfengt (italiener) små.. :.... Magerfisk.._.... Lubb.... Høstrundfisk.... Afrika rundfisk 30/50...,.. D o. do. 50/ U sorteret finnmarks, over 200 gr..... finnmarks, gr.... do gr do. over 600 gr Titling: Hollender.... Bremer.... Finnmarks 100/200 gr.... Rotskjær: Zarttisk.... Vekkerfisk.... Høkkerfisk.... Danskfisk, stor.... do~ smaa.... Sei: Prima storsei 50/60...,.. middelsei 40/ Afrikasei 50/60... ~,... do. 40/50...,. o ; Småsei 30/ Brosmer: Flekket...,.... Rund ;.;. Hyser: Afrika hyse 30/50...'.... do. hyse < ',, Samf. vårhyse 40/50.'., Prima do. ; 30/50.. ~.... 4/3 7/3 Kr. Kr pr. kg pr. kg. pr. tn pr. kg pr. kg ) ) 12, pr. tn. pr. vekt pr. vekt ) ) pr. vekt pr. vekt pr. vekt

6 148 fskets o A N O 12 mars /3 7/3 Kr. Kr. Lenger: Skruelenger Bjerkelenger Klipfisk: 1 ste sort, Lofots.... Fetsild: Skjæresild, eksportpakket 60/70, 70/90 stkr. pr. kg.... Skjæresild, fiskepakket... '.'.... Storsild: Eksportpakket pr. 110 kg.... Fiskepakket, rund Vårsild: Eksportpakket pr. 110 kg Fiskepakket, rund slandssild:.... 1) Omsetning funnet sted. 2) Vinterfran. Kristiansund N. T ran: 28/2 7/3 Uklare! damptran, Nordmørs og Kr. Kr. Nordlands /76 finnmarks' Råmedisin.... Blank medisin.... Bruntran Sildolje.... Rogn: ~~~~~~~~. ~~~~~~~~. ~t~~~~~t. ~~'. : : : : : : :} _ Klippfisk: pr. tn. pr. kg. pr. tønne pr. kg. pr. tn. pr. tn. pr. kg. pr.tn. Nordmørs... } 12.75/ /12.90 pr. vekt Lofots.... Finnmarks / /12.75 Finnmarks, slaktet Blanklenge.... Blaalenge... o Brosme.... Sei.... Saltfisk: N ordmørs...} fob { Lofots salteplads Bjørnøyfisk.... Finnmarks.... Tørrfisk: Prima storsei, 50/60 cm.... småsei, 30/40., Sekunda" 30/40... Små,,20/ pr. 20 kg. 5.60/ pr. kg. S i d: Storsild, eksportpakket, 90 kg / /13 pr. tn. slandssild pr. kg. Skjæresild,eksp. pakket... pr. tn. Alesund. '28/2 Tran: Uklaret damptran, Søndmørs. Kr. og Nordlands /3 Kr pr. tn. Do. Finnmarks...,..... Koldklaret damptran.... Bruntran.... Sildolje efter kvalitet.... Seltran.... Pressetran Rogn: 1 ste sort eksportpakket.... 2nen sort,.... 3dje sort... ".. Samfengt, fylt tønne.... Klippfisk: Søndmørsk } Lofots.... Finnmarks.... Lenge.... Brosme.... Sei /2 Kr /3 Kr pr. kg. 0.38/ / pr. tønne pr. v. S a ltf is k: Finnmarks torsk fob...} 5 / pr.20kg. Vesteråls torsk, fob O. O slandsk torsk.... Bjørnøy torsk fob. Tromsø...,. pr. 20 kg. Pressefisk (kasser li 100 kg.) Presset lange.... pr. kg. Rotskj ær: Sei, samf.... pr. vekt S i d: Storsild, fiskepakket, ny, 90 kg pr. vekt Storsild, eksportpakket, 110 kg... 15/ /16.00 pr. tu. slandssild... pr. kg. Haugesund. 7/2 28/2 1 ) kr. kr. Vårsild,1) eksportpk., ganet, 110 kg. f.o.b. 15/ /15.50 pr. tu. Do. mindre merker ganet 110 kg. Do. flekkesild, 110 kg....