Har noen sett en Canada goose jakke i fjellet? - Clothes - Fjellforum Canada Goose pels

Har noen sett en Canada goose jakke i fjellet?

  • Prev
  • 1
  • 2
  • 3
  • Next
  • Page 1 of 3  

Recommended Posts

  • Prev
  • 1
  • 2
  • 3
  • Next
  • Page 1 of 3  

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Sign in with Facebook
  • Sign in with Twitter
Sign in to follow this  
Go To Topic Listing Clothes

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.


Canada Goose pels

Pádraig
giacca canadese oca
canada goose jobs
canada goose victoria
white canada goose
baby goose
canada goose expedition

udsalg canada goose

2012年7月20日星期五

Tipes med hensyn til at vælge bedre vinterjakker mellem det nordlige møde samt Nordamerika gås

Med befolkningen i vinter overtøj, har enkeltpersoner flere valg for internationale producenter. Expert skabt til udendørs nybegynder, er alle uden overtøj skabt sammen med vand-resistente teknologier, selv North Face jakker er mainstream linje med hensyn til udendørs jakker, Canada Goose bruge sin ekspert design også få befolkningen igennem kunder. Da prisen på begge overfrakker er ens, er de stadig nogle tips til dem, der er gang i mellem det nordlige møde og Canada Goose jakke.The North Face Gotham vs den faktiske Canada Goose Chilliwack (i Frankrig).Da Canada Goose stikdåsen mere end år, er både behageligt. Den type jakke god til at rejse udenfor i, men det skal tages ud om bussen eller i selve byen. Forskellene mellem hver er lidt i detaljer. For eksempel tilbyder rejse mere lavere end Ontario. The North Encounter Gletsjere jakke og McMurdo Parka har en lignende mængde af isolering. Den faktiske fastsættelse anvendes i både canada goose danmark er hvid and lavere har en fyldning energi i forbindelse med 625, medens de to North Face Frakker tendens til at blive fyldt med gåsedun med et fyld energi på 550. For mig er forskellen mellem de to typer af dynebetræk simpelthen for lille til at forårsage nogen form for tvivl.



Blokering af faktiske Blowing vinden: 2 måder at tænkeEn god vinter sæson lag er faktisk vandtæt og kan dele vinden, samt de fremhævede virksomheder har teknikker, der anvendes i at opfylde disse typer af behov. De eksterne materialer på The North Face overtøj er faktisk dækket med en vandtæt åndbar belægning-Dets nordlige grænse Face HyVent-og hver overfrakker besidder forseglede sømme. Dette særlige garantier, at de er vandafvisende, og vil forhindre den aktuelle vind. Bortset fra helt ekstreme forhold, tror jeg ikke det er nødvendigt for disse typer af overtøj til at være vandtæt. De er så varmt, at det er sjældent en person bære dem, når det er varmt nok til regn. Med hensyn til canada goose jakke tilbud, bruger de en meget stærk, stærk eksternt materiale, som skærer den aktuelle blæser vinden. På denne måde, er de faktiske Arctic-Tech (rayon samt 100% bomuld) materialer på ekspeditionen faktisk en smule mere effektiv end den øverstkommanderende anvendes på Ontario, der bruger meget mere 100% bomuld i sit mix.Detaljer om kroppenAlle fire lag har en meget rummelig kamp. Jeg er 5'9 (1,75 m), såvel som vejer 155 pounds (halvfjerds kilo), og normalt tager lidt eller selv moderat, men kun lidt i de nordlige Encounter Gletsjere passer mig personligt, andre i nøjagtig samme størrelse er for stor- den faktiske Journey er den største (jeg ville brug for en ekstra lille). Når det kommer til varighed, kan den faktiske Glaciers kappen det mindste ender ved taljen, som de andre komme ned til ca midt på låret. Selve Rejsen adskiller sig fra McMurdo Parka gennem sin elastiske storm kjole i taljen. De andre 4 frakker har en hel del lagerplads lommer samt hånd-varmere lommer. I armen, har sin nordlige grænse Face jakker justerbar velcro? stykker omkring bagsiden af ​​ærmerne. De faktiske Canada Goose parkacoats har lange monterede indre håndledsbånd. Dens nordgrænse Face jakker har aftagelige hætter, mens de er sikret på Canada Goose.Med de fordele ved vinter overtøj, er i disse dage North Face Frakker mere sandsynligt, for alle køn og aldersgruppe, men Nordamerika gås ved hjælp af sin førsteklasses stil er mere tilbøjelige til enkeltpersoner alderen over 30-årige. Som en meget bedre gave til mor og far, vil Canada goose parka være din bedste løsning.

2012年7月18日星期三

Canada Goose Kvinders Expedition Parka

 Canada Goose Kvinders Expedition Parka

Canada Goose Kvinders Expedition Parka,Canada Goose Parka finder tilfredsstillelse ved at gøre autentiske redskaber til at hjælpe med konkrete individer, der lever i to modsætninger bekæmpe sol og regn. Oprindeligt udviklet til forskere ansat i forsknings-faciliteter fra McMurdo togstationen i Antarktis, canada goose forhandler gør det muligt for sine brugere til at modstå de mest kolde temps. Ikke alene er det langtidsholdbare og pænt beskyttet, med 625 fylde magt hvide gåsedun, men dens ikoniske stil derudover har en meget praktisk samling af udvendige lommer, perfekt til enkelt udstyr lagerplads og hånd-opvarmning. Når de blæsende vind virkeligt hyl, kan den faktiske tunnelen-formede låg trækkes stramt rundt om mødet, anvendelse af en fleksibel bandage wire, at udvikle en beskyttende tegnebog atmosfære for at holde det flade område varme. Men don't anmodning alle os præcis, hvordan praktisk selve Expedition Parka er?-Ask forskerne fra McMurdo station. De' har boet i deres ekspedition Parkacoats på over 20 år!

2012年7月10日星期二

Canada Goose Kvinders Expedition Parka 4565 L Light Grey

Canada Goose Kvinders Expedition Parka 4565 L Light Grey


Canada Goose Kvinder Expedition Parka Canada Goose Expedition sætter en ære i at skabe autentiske redskaber til at hjælpe rigtige mennesker, der lever under ekstreme forhold kæmpe mod elementerne. Oprindeligt udviklet til forskere, der arbejder i forsknings-faciliteter på McMurdo station i Antarktis, Canada Goose Expedition Parka tillader sine wearers til at modstå de mest kolde temperaturer. Ikke alene er det holdbart og velisoleret med 625 bæreevne hvide andedun, men dens ikoniske design er også udstyret med en meget funktionel samling af udvendige lommer, perfekt for nem gear opbevaring og hånd-opvarmning.
Når vinden virkelig hyl kan tunnel formede hætte trækkes stramt omkring ansigtet, ved hjælp af en justerbar afstivende tråd, hvilket skaber en beskyttende lomme af luft for at holde den flade varme.
Men du behøver ikke spørge os, hvordan funktionelle den goose jakke er ... spørger forskerne på McMurdo station. De har boet i deres ekspedition Parkacoats i mere end 20 år!

2012年7月2日星期一

Canada Goose Parka Trillium Jakker Kvinder Rød


Fra jord til inspiration skabe vinterens sne, is dronning. I April 18, 2012, afholdt et velkendt tøjmærke dunjakke udsalg canada goose salg Garment Limited i Hot Spring Leisure City en grand "Time & lys · lys 2012star serie konference". Talsmand for miss Hsu Chi personligt på scenen, for at vise fra den franske R & D-center bygge en new2012star ned tøj, uafhængig sexet "Snow Queen" leve viser en perfekt fortolkning af den helt nye design koncept, for de fashionable damer fuld dekodningen af ​​denne vinter og de internationale tøj trends.
Canada Goose Parka som en hurtigt voksende ned beklædningsgenstand marked "helt nyt", med henblik på at høj kvalitet afkast til forbrugerne på samme tid, bliver den nye favorit mode ring. Denne sæsons nye show det perfekte udtryk for JOSSY JO kvinde, romantisk, sexet, avant-garde og brand konnotation, også vil være den nye dunjakke trend mest skarpsindige præsentation for publikum. I materialet er vedtaget "være tæt på naturen", fra træk, sne og andre naturfænomener, materiale inspiration, med tidløst groft Catalpa strikning, uld, bomuld blandet kompakt, innovation med node / plisseret materiale, Canada Goose Outlet tykt læder, " efterligning af vilde dyr pels eller "kludetæppe - i udsøgt uden sammenligning detaljer og ru træ eller ben materiale, lavet en vidunderlig kontrast og charme, skønhed og tillid vil vinteren til alle JOSSY JO Jin Yujie kvinde.
Konference, talsmand for miss Hsu Chi i en JOSSY JO Jin Yuri ny stjerne ned tøj lyse debut, fokus for hele låsen. Designere at integrere jord og sne 's koncept, minimalistisk design, for at skabe en virkelig hører til vinterens sne dronning billede. Efter sigende, Hsu Chi aftenkjole. Denne konference produkt, er JOSSY JO Jin Yuri Fransk R & D-center arbejder debut i 2012. Canada Goose jakker Jin Yuri Fransk F & U-center i en mere moderne avantgarde-koncept, integration af øst-vest kulturelt perspektiv, skabte den nye sæson stjerne ned tøj, helt sikkert vil drives2012 vintermoden trend.
canada goose tilbud Uk formanden sagde, er at fortsætte med at finde skønheden i kvinden, og hele tiden forny og opgradere. De franske R & D-centre oprettet, yderligere til alle skønheden i den kvindelige, at selv i den kolde vinter, kan lade enhver kvindelig skønhed, har deres egen selvtillid og skønhed.

主页


00:00 play pause 00:00

De utskjelte

Av Nareas Sae-Khow

De utskjelte

Hvilke andre yrkesgrupper i Norge er så mislikte som pelsbøndene?

Publisert 12.03.15, kl 12.13. / Oppdatert 17.03.15, kl 10.21. Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Send med epost

Nareas Sae-Khow

–V i er jo bare folk vi også. Hva skal man si? Det er ikke kjekt å få slike meldinger.

Bjørn Kjetil Frafjord (30) har måttet tåle mye siden han overtok gården til sine foreldre og la om til minkoppdrett. Før jul mottok han en anonym drapstrussel på Facebook.

– Jeg fikk en melding hvor det stod at de skulle drepe meg og flå ungene mine.

8. november 2014 gikk tusenvis av mennesker i fakkeltog mot pels – i 16 ulike byer over hele landet.

Hvilke andre yrkesgrupper i Norge er i nærheten av å være så utskjelte og mislikte som pelsbøndene?

– Jeg er stolt over det jeg holder på med. Hvis det er noen som er i mot pelsdyroppdrett, så kan de gjerne komme hit på besøk for å se selv. Vi bryr oss om minkene våre, forteller Nikolay Valheim (28).

De siste årene har det vært en intens offentlig debatt om hvorvidt pelsnæringen rett og slett burde legges ned. Og kanskje blir det hele avviklet? Akkurat det spørsmålet er nå på politikernes bord.

Men, på tross av kritikk og usikkerhet har mange valgt å etablere seg som pelsbonde de siste årene. Og mange av disse er unge – og de bor i Rogaland. Hva er forklaringen på dette?

 

► Hør dokumentaren | Les alle sakene

 

– Man blir litt lei av å stadig måtte forsvare det vi arbeider med. Vi går ikke ut i minkhuset for å torturere dyrene. Dyrenes velferd er førsteprioritet.

Marius Seldal (19)

 

 

Bjørn Kjetil Frafjord (30) startet med minkoppdrett i 2011. (Foto og redigering: Lars Erik Andreassen og Morten Skogly, NRK | Lyd: Nareas Sae-Khow, NRK | Musikk: d soe – photograph)

En upopulær bransje

 

Som pelsbonde må du være hardhudet. Du må tåle å være mislikt. Men det er gode penger å tjene.

– Det er et hardkjør og små marginer innen landbruket i Norge. Du må stå på hvis det skal være lønnsomt. Alt blir stadig effektivisert. Det skal produseres mer og mer. Og det skal koste mindre og mindre, forteller Bjørn Kjetil Frafjord (30).

Han sitter i sofaen hjemme i stua på gården sin i Frafjord og kikker ut i vinduet mens hans prøver å forklare hvorfor han valgte å starte opp med minkoppdrett. Det var langt fra opplagt at det skulle skje.

For noen år siden kjørte Bjørn Kjetil lastebil og bodde i et boligfelt, og tanken om å arbeide som bonde var relativt fjern.

– Ikke interessant å jobbe seg halvt ihjel

Men i 2011 flyttet Bjørn Kjetil tilbake til hjembygden Frafjord i Rogaland, sammen med sin kone Gølin og barna Kristoffer (8) og Celin (6), for å ta over gården etter foreldrene. Men, det å fortsette med kyr var ikke noe aktuelt alternativ.

– Melkeproduksjonen vi hadde her på gården var for liten. Vi måtte ha gjort store investeringer hvis vi skulle ha fortsatt, og vi måtte ha basert produksjonen på innkjøpt grovfôr. Og da hadde det ikke vært særlig lønnsomt.

– Men det er jo ikke interessant å jobbe seg halvt ihjel og ikke ha råd til å dra på ferie. Derfor kikket vi rundt etter ulike typer produksjoner og hva slags økonomi disse hadde. Og valget falt til slutt på pels – etter at vi hadde besøkt og snakket med ulike pelsbønder i regionen og sett hvordan det var på gårdene.

Bjørn Kjetil og Gølin kombinerer i dag både mink, kylling og sau på gården. Nok til at det gir en god nok inntekt til at hele familien kan leve av gården. Og Bjørn Kjetil synes ikke det er noen større prinsipiell forskjell på å ha mink eller kyr på gården.

– Alle produksjonsdyr blir avlet frem for å bli slaktet. Det er ikke noe annerledes med mink enn for eksempel med gris, kyllinger eller kyr.

– Hva med argumentet om at pels egentlig bare er et «luksusprodukt» som kun blir eksportert? Det er jo ikke matproduksjon som kylling eller melk, som havner på middagsbordet i ulike norske hjem?

– Pelsproduksjon er en viktig del av norsk matproduksjon, indirekte. Pelsnæringen er søppelbøtten i norsk matproduksjon som tar seg av slakteavfallet fra de andre produksjonene. Og selv om man kan diskutere nødvendigheten av «luksusproduktet» så er det et marked for det. Og da vil det bli produsert – enten her i Norge eller andre steder.

– Så lenge markedet er der, så synes jeg at det er helt greit at vi gjør det. Vi tar inn ferske kroner til den norske staten på eksportinntekter og vi har gode dyrevelferdslover – i motsetning til i andre land.

Les også: Alle saker om pelsdyrnæringen som NRK har skrevet

Gården til Bjørn Kjetil og Gølin i Frajord. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Bjørn Kjetil Frafjord sammen med sine barn Kristoffer (8) og Celin (6). (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Gølin Frafjord. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Bjørn Kjetil Frafjord. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Gammelt fotografi av gården. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Utenfor gården til Bjørn Kjetil og Gølin i Frajord. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Utenfor gården til Bjørn Kjetil og Gølin i Frajord. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) En av minkene på gården. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Større omsetning og flere unge pelsbønder

De siste årene har pelsnæringen vært utsatt for hard kritikk fra dyrevernorganisasjoner som mener pelsdyrhold rett og slett er dyremishandling. Det har vært en intens offentlig debatt om hvorvidt pelsnæringen – som sysselsetter rundt 500 mennesker fordelt på 280 gårder – rett og slett burde legges ned.

Det toppet seg i desember 2014 da NRK Brennpunkt viste den omstridte dokumentaren «Pels» og da Pelsdyrutvalget la frem sin rapport uka etterpå.

Samtidig med alt dette: 50 nye pelsgårder har blitt etablert de siste fem årene. Og mange av disse er unge pelsbønder – i Rogaland.

Les også: Flere unge starter pelsdyroppdrett

– De siste fem årene har vår omsetning nærmest doblet seg, forteller Erik Eidsvig, leder i Rogaland pelsdyrfôrlag.

– Det har nok sammenheng med høye priser på pelsskinn de siste årene. Mange har nok innsett at det å kombinere pelsproduksjon ved siden av annen gårdsdrift er veldig lønnsomt.

Dette skal bli til pelsdyrfôr. I produksjonslokalene til Rogaland pelsdyrfôrlag. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Erik Eidsvig, leder i Rogaland pelsdyrfôrlag. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Palle på palle med pelsdyrfôr i fryseren. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) I produksjonslokalene til Rogaland pelsdyrfôrlag. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) I produksjonslokalene til Rogaland pelsdyrfôrlag. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Erik Eidsvig, leder i Rogaland pelsdyrfôrlag. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK)

Rogaland pelsdyrfôrlag er landets største fôrprodusent for mink og rev, og fôrlaget er et samvirke som eies av pelsbøndene. Pelsdyrmaten som produseres på fabrikken i Sirevåg lages av slakte- og fiskeavskjær og blir deretter kjørt ut til pelsgårdene i hele regionen.

– Hadde det ikke vært for den negative oppmerksomheten i media så tror jeg at pelsnæringen hadde vært større i regionen, og ellers i landet.

– Hvorfor er det så mange unge som har startet opp akkurat i Rogaland de siste årene?

– Det er vanskelig å si. Gjennomsnittsalderen på pelsbøndene her er veldig lav sammenlignet med for eksempel i Trøndelag. Men én forklaring kan nok være at vi her i området har satset på mink istedenfor rev.

– Mink har vært mer lønnsomt enn rev.

Stolt bygutt fra Stavanger

– Pels er et av få norske landbruksprodukter som klarer å konkurrere på det internasjonale markedet. Så vidt meg bekjent så der det vel bare oppdrettslaks og Jarlsbergost som også klarer det? Jeg er stolt over det jeg holder på med, forteller Nikolay Valheim (28).

Lite ante Nikolay Valheim (28) da han var yngre, at han én dag skulle ende opp som pelsbonde på Jæren. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK)

Han viser oss rundt i sitt gigantiske minkhus på Brusand som han bygget i 2013 sammen med sin sambo Pauline Grødem. De har satset skikkelig og investerte like gjerne 10 millioner kroner da de startet opp. Nå har Nikolay og Pauline rundt 3000 minktisper i stålburene her inne, som står på nesten endeløse rekker. Minkhuset er 145 meter langt fra ende til ende.

– Vi behandler dyrene godt. Det må ligge til grunn for alt dyrehold, at man behandler dyr skikkelig – være seg det er en hest du har i stallen eller mink i bur.

Nikolay er født og oppvokst i Stavanger og karakteriserer seg selv som en typisk «asfaltgutt» som spilte hockey og syklet rundt i bygatene. Men etter hvert kom interessen for landbruk, og etter videregående begynte han å arbeide som avløser på ulike gårder i området.

Pauline og Nikolay traff hverandre på et bryllup for fem år siden. Hun var kokken der – og visstnok den eneste dama på samme alder og dermed den eneste som var verd å sjekke opp, skal vi tro Nikolay. Det han ikke visste da, var at Pauline også var odelsjente på en gård på Brusand.

Etterhvert flyttet de to sammen og nå driver de altså en av de største pelsfarmene i området.

Det relativt store minkhuset som Nikolay Valheim og Pauline Grødum har bygget på Brusand. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Det relativt store minkhuset som Nikolay Valheim og Pauline Grødum har bygget på Brusand. (Foto: Privat) Det relativt store minkhuset som Nikolay Valheim og Pauline Grødum har bygget på Brusand. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Det relativt store minkhuset som Nikolay Valheim og Pauline Grødum har bygget på Brusand. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Det relativt store minkhuset som Nikolay Valheim og Pauline Grødum har bygget på Brusand. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Utsikten ved «Brusand beach» på Jæren. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Utenfor minkhuset til Nikolay og Pauline. Utsikten ved «Brusand beach» på Jæren. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Utsikten ved «Brusand beach» på Jæren. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK)

– Vi gjør så godt vi kan og følger regelverket og det må vel være nok? Folk må kunne akseptere at vi har pelsdyrhold. Verken vi eller minkene er tjent at de ikke blir tatt vare på – at de ikke får nok vann og mat, eller at vi ikke steller godt nok med dem.

Minkhuset er bygget på gården til Paulines foreldre. Hennes foreldre har fra før melkeproduksjon på gården. Det ligger i kortene at Pauline og Nikolay skal overta hele gården én dag, men nå i mellomtiden kan de alle sammen bo og arbeide på gården og hjelpe hverandre.

– Pelsproduksjon er en av de få driftsformene som er mulig i landbruket for sånne som meg og Pauline som ikke eier noe jord selv. Vi hadde for eksempel ikke fått lov til å ha en egen melkeproduksjon ved siden av den som allerede er her. Og det hadde ikke vært penger nok for oss alle, hvis alle sammen skulle ha gått rundt og melket den samme kua i det samme fjøset hver dag.

– Nå har Pauline og jeg vår egen greie gående her. Og det er godt for både oss og for hennes foreldre. Så hjelper vi hverandre, når det passer seg, sier Nikolay og smiler.

En fremtidig pelsbonde?

– Det er ikke noe press fra pappa altså. Han blir glad hvis noen av oss ønsker å ta over. Men han har samtidig alltid vært veldig tydelig på at det er en avgjørelse vi må ta selv.

Marius Seldal (19) kikker ned i kjøkkenbordet og tenker litt etter. Ute fosser regnet ned. Lyset i minkhuset er slukket og dørene er låst for kvelden. Et minkhus som farfar en gang i tiden bygget.

Marius arbeider nå som automatikerlærling i Stavanger, men han bor fortsatt hjemme og hjelper ofte til i minkhuset. Det blir mange tidlige morgener og sene kvelder for pappa Jan Arild og mamma Bjørg, og da er det kjekt å få en hjelpende hånd – både i hverdagene og i helgene.

Marius Seldal (19). (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK) Marius Seldal (19) og hans pappa Jan Arild Seldal. (Foto: Lars Erik Andreassen, NRK)

– Det er en tidkrevende jobb vet du. Å være pelsbonde er mer en livsstil enn en jobb.

Også Marius har måttet svare for seg overfor folk som lurer på hvorfor han og familien driver med minkoppdrett.

– Man blir litt lei av å stadig måtte forsvare det vi arbeider med. Vi går ikke ut i minkhuset for å torturere dyrene. Dyrenes velferd er førsteprioritet.

Marius en den yngste av søskenflokken på fire. Men ingen av de tre eldre søstrene er involvert i gårdsdriften lenger. Hvis noen skal overta minkhuset, så peker alt på at det i så fall blir Marius.

– Det er ikke så mye interesse fra de andre. Alle mine søstrene har flyttet vekk og har skaffet egen familie med unger nå. De ser nok ikke seg selv som minkbønder, nei.

– Hva tenker du akkurat nå, ønsker du å ta over en dag og bli pelsbonde på heltid?

– Enn så lenge er jeg litt usikker. Jeg er nok i en vurderingsfase.

Hør hele historien om de unge pelsbøndene i P3-dokumentaren «De utskjelte»

Dokumentarist Nareas Sae-Khow

Spørsmålet om pelsnæringen skal legges ned eller ikke, er nå på politikernes bord. For tiden er det hele ute på høring.

 

 

– Håper politikerne forholder seg til realiteter

 

Guri Wormdahl i Norges pelsdyralslag er glad for den grundige gjennomgangen av næringen som Pelsdyrutvalget gjorde, og for at de til slutt anbefalte en bærekraftig utvikling av pelsdyrhold i Norge. Hun venter spent på politikernes svar.

Oversikt over pelsproduksjon i Europa. (Kilde: Norges pelsdyralslag)

– Hva tenker dere i Pelsdyralslaget om fremtiden for næringen etter at Pelsdyrutvalget kom med sin rapport rett før jul?

– Det er blitt skapt mange forestillinger om hvordan pelsdyroppdrett fungerer i Norge. Jeg mener Pelsdyrutvalget og deres innstilling har høy legitimitet, siden både den sittende regjeringen og den forrige står bak den. Vi er glad for den grundige gjennomgangen som Pelsdyrutvalget har gjort. Pelsdyrhold er en naturlig del av norsk landbruk og vi er opptatt av at dyrevelferden kan forbedres – vi er glade for alle innspillene vi kan få.

– Hvordan er de politiske signalene enn så lenge, har dere fått noen pekepinn på om de går inn for en «bærekraftig utvikling» eller en «styrt avvikling»?

– Jeg håper at politikerne nå forholder seg til realitetene. At mink- og revproduksjon er som all annet husdyrhold, selv om det ikke er matproduksjon. Høringsfristen går ut den 27. april og vi håper og tror at regjeringen vil ta opp denne saken med Stortinget i løpet av høsten en gang, og at det hele vil bli avgjort da. Vi som næring ønsker stabilitet og forutsigbarhet.

– Hvorfor er det egentlig så mange unge pelsbønder i Rogaland?

– I løpet av de siste fem årene har 50 nye pelsbønder etablert seg i hele landet. Mange av disse er i Rogaland. Noe av forklaringen er at unge som venter på å ta over gården etter sine foreldre kan drive på med mink som en sideproduksjon allerede før de tar over. Dessuten skaper pelsdyrhold et godt inntektsgrunnlag i forhold til andre typer produksjonen innen jord- og landbruk, og man trenger ikke noe annet areal enn selve marken hvor minkhuset står. Det er heller ikke så veldig stort investeringsnivå som skal til for å komme i gang. I Rogaland er det dessuten et sterkt fagmiljø innenfor minkproduksjon fra før.

– Hvor havner egentlig pelsen som blir produsert i Norge?

– Mesteparten av den norske pelsen blir auksjonert bort enten gjennom Saga Furs i Finland, eller Kopenhagen Fur i Danmark. Der er det internasjonale oppkjøpere fra Russland, Kina og hele verden. Det er enormt mye forespørsel på pels fra de internasjonale motehusene. De er opptatt av kvalitet, og vi merker at de også er opptatt av god dyrevelferd. Derfor er norsk pels veldig ettertraktet.

– Hvor stor er omsetningen på norsk pels?

– I 2013 omsatte vi for rundt 500 millioner kroner. Det var vårt toppår. I 2014 gikk omsetningen ned 150 millioner, men i år ser det ut som om det går oppover igjen.

Hør hele historien om de unge pelsbøndene i P3-dokumentaren «De utskjelte»

Dokumentarist Nareas Sae-Khow

Spørsmålet om pelsnæringen skal legges ned eller ikke, er nå på politikernes bord. For tiden er det hele ute på høring.

 

 

– Pelsproduksjon er helt unødvendig

 

Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernalliansen mener det ikke finnes noen gode argument for å fortsette med pelsdyrhold i Norge. Hun mener at politikerne bør lytte på flertallet av befolkningen – som ønsker å avskaffe hele pelsnæringen.

(Kilde: Opinionsundersøkelse utført av Cint for Dyrevernalliansen. Ca. 1000 respondenter, undersøkelsen ble utført i månedsskiftet september/oktober 2014.)

– Hvorfor mener dere i Dyrevernalliansen at pelsnæringen burde legges ned?

– Pelsnæringen i Norge er en helt unødvendig og utdatert industri, som fører til ufattelige lidelser for over en million rev og mink her i Norge. Det finnes ingen gode argumenter for å opprettholde dette triste dyreholdet. Næringen er en miljøbelastning, den går på akkord med dyrvelferdsloven og den er lite samfunnsnyttig. Pelsen som produseres blir sendt ut av Norge og brukt av nyrike kinesere og russere. Før i tiden trengte vi pels, men nå finnes det mange varme og fine alternativer. Dessuten: 68 % av befolkningen i Norge er mot pelsdyroppdrett ifølge vår ferskeste undersøkelse.

– Hva er den prinsipielle forskjellen på pelsoppdrett og annen oppdrett hvor dyrene avles opp kun for å slaktes?

– Når det gjelder kylling og storfe: Egg og melk bruker vi til mat. Og så er det jo slik at til forskjell fra for eksempel kyr og sauer, så kan ikke mink og rev slippes ut på beite. Dette er rovdyr som slettes ikke er temmet, de trives dårlig i fangenskap. De har helt andre behov enn for eksempel kyr og høner. De skal være aktive, jakte og streife i naturen. Minken har behov for å være alene, men nå blir de stuet sammen med mange andre minker. Dyrene blir syke og apatiske av å leve i bur. Vi har gått bort fra å bruke bur i andre husdyrhold, hvorfor skal det være greit med pelsdyr i bur?

– Men pelsmarkedet er jo der. Det finnes en etterspørsel. Er det da ikke bedre at pelsen blir produsert her enn i andre land som ikke har en like god dyrevelferdslov som i Norge?

– Vi kan ikke uten videre si at forholdene for dyrene i pelsnæringen i for eksempel Kina er verre enn i Norge. Begge steder er det små nettingbur og fôrgrøt. Tvert imot så stimulerer norsk pelsproduksjon til mer etterspørsel og mer produksjon i Kina. Vakker pels betyr ikke at dyrene har det bra, det skyldes kun avl og fôret de får. Vi vet at mange pelsoppdrettere vil det beste for dyrene og gjør det de kan for at dyrene ikke skal lide, men det er selve driftsformen som er problemet. Et liv i nettingbur kan aldri bli et godt liv.

– Hva tenker dere om den politiske avgjørelsen som kommer nå etter hvert – hva slags signaler har dere mottatt?

– Vi ser en positiv utvikling hos politikerne, på samme måte som hos folket: at pelsindustrien bør avskaffes. Til og med statsminister Erna Solberg er personlig i mot pels, på tross av at hennes eget parti Høyre er splittet i denne saken. Vi håper på og jobber for en gradvis avvikling, og i hvert fall at skattebetalerne skal slippe å subsidiere næringen med 40 millioner i året. En næring som verken er bærekraftig eller dyrevennlig. Pelsindustriens dager er talte.

Hør hele historien om de unge pelsbøndene i P3-dokumentaren «De utskjelte»

Dokumentarist Nareas Sae-Khow

Spørsmålet om pelsnæringen skal legges ned eller ikke, er nå på politikernes bord. For tiden er det hele ute på høring.

 

 

– Boikott Canada Goose og Norrøna

 

(Foto: Aaron Vincent Elkaim / AP)

Bruken av pelskrager har eksplodert de siste årene, ifølge Dyrevernalliansen. Blant verstingene er ungdomsuniformen Canada Goose og norske Norrøna.

– Vi oppfordrer alle til å boikotte Norrøna, Canada Goose og Parajumpers, sier Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernalliansen.

– Det er ikke lenger som før, da Frogner-fruene gikk med pelskåpe. Da hadde pelskåpene i det minste en funksjon med å gi varme, dagens bruk av pelskrager er stort sett til pynt.

Forbudt i Norge

Canada Goose og Parajumpers er de to største merkene med pels i Norge. Mens Parajumpers bruker pels fra dyr i bur, er Canada Goose sine pelskrager fra canadisk prærieulv fanget med fotsakser. Fotsaks, de klassiske «Donald Duck»-fellene, hvor kraftige jerntenner klapper over foten på reven eller coyoten har vært forbudt i Norge siden 1932. De ble også forbudt i 2007 i Nord-Amerika og Russland. Men andre typer fotfeller er fortsatt lov i disse landene.

Jeffrey Leopold har importert Canada Goose-jakker til Norge i 15 år. Han vil ikke svare på hva han synes om bruken av fotsakser, men henviser til firmaets hjemmesider.

Der skriver firmaet at ekte pels er det eneste som funker mot ekstremkulde, at syntetisk pels bare er til pynt, og at Canada er ledende i humane fangstmetoder. Canada Goose har tidligere forsvart fellefangsten med at fotsaksene er fôret med gummi for å gjøre mindre vondt.

Dyrevernalliansen mener at dyret likevel ofte blir liggende lenge før fangstmannen kommer og sjekker fella, og at ville dyr reagerer med panikk i en slik situasjon, og kan tygge av seg kroppsdeler i frykt eller for å komme seg løs. Andre dyrevernere har hevdet at fotsakser gir dyrene sjokk, dehydrering, frostskader, koldbrann og de kan oppleve angrep fra andre rovdyr uten mulighet til å kunne forsvare seg.

Danmarks største sportskjede, Sportmaster, stoppet i fjor salget av Canada Goose-jakker med pels fra prærieulv. Jakkeprodusenten som er så populær i velstående kretser har også påpekt at prærieulv, også kalt coyote, ikke er utrydningstruet.

Miljøpartiet De Grønne har påpekt at dyremishandling er strengt forbudt i Norge, men at det ikke er straffbart å importere produktene laget med dyremishandling.

Coyote, eller prærieulv som den også kalles. (Foto: Zion National Park / CC BY 2.0) Klarer ikke sikre seg mot feller

Norske Stormberg og Bergans blir dratt frem som selskaper som ikke bruker ekte pels. Mens Norrøna selger pelskanter av coyotepels, ifølge Dyrevernalliansen.

– Det stemmer, sier presseansvarlig Martin Lien i Norrøna.

Han understreker at selskapet ikke bruker pels fra oppdrett og tar sterk avstand fra pelsoppdrett.

Behagelig pelskant til å feste på hetten. Pelskanten er laget av ekte pels fra Coyote av høy kvalitet for å gi optimal varme, og kan festes med borrelås på utvalgte Norrønajakker. (Foto: Norrøna)

– Hva tenker Norrøna om bruken av fotfeller?

– Norrøna er mot bruk av fotsakser, som loven jo forbyr. Vi er også negativ til fangst med fotfeller og snarer, men klarer ikke å sikre oss 100 % mot dette. Vi kjøper vår pels gjennom en norsk leverandør som kjøper sin pels på auksjoner i Canada. Vår pels skal komme fra dyr felt med rifle, men dagens systemer gjør det ikke mulig å sikre oss mot at dyrene er tatt med feller.

– Hvorfor er ekte pels bedre enn syntetisk?

– I krevende vær har så langt ekte pels vist seg å være ytelsesmessig overlegen falsk pels. Ekte pels transporterer fuktighet bort fra ansiktet, og dermed vernes ansikt bedre mot kulde og vind. Videre er falsk pels ikke miljøvennlig da man bruker olje og kjemikalier i denne produksjonen.

Norrøna hevder også at prærieulven er klassifisert som et skadedyr i Canada, uten at de har klarer å gi dokumentasjon på dette når P3 Dokumentar ber om det.

– Hva slags dokumentasjon har dere på at Canada har klassifisert coyote som eit skadedyr?

– Dette er informasjon vi har fått fra vår leverandør. Når vi søker selv ser vi at dette er ikke er lett å fastslå, og vi kommer til å etterspørre dokumentasjon fra leverandør. Vi må derfor ta selvkritikk på dette punktet, og heller si at coyoten regnes som skadedyr i enkelte områder i Canada inntil videre.

Økning de siste årene

Det har altså vært en sterk økning i bruk av pelskrager på vinterjakker de siste årene. Efskind i Dyrevernalliansen tror mange ikke tenker over hvor denne pelsen kommer fra. Hun har også inntrykk av at Canada Goose er fullstendig ut. Det er også MinMote enig i, VGs motemagasin erklærte i fjor Canada Goose-jakker som harry.

Nylig har det også vært gjort tester i Danmark som har funnet giftstoffer i jakker med pels til barn. Alle produktene som ble testet inneholdt både stoffer som virker allergi- og kreftfremkallende, og stoffer som er hormonforstyrrende.

Dersom du er gira på ekte pels, eller vil unngå det, så er det mulig å sjekke butikker og merker på pelsfri.no.

Hør hele historien om de unge pelsbøndene i P3-dokumentaren «De utskjelte»

Journalist Webjørn S. Espeland

Hva er din mening? Del gjerne dine tanker om pels i debattfeltet med oss.

 

 

Den omstridte dokumentaren «Pels»

 

NRK Brennpunkt sendte 9. desember 2014 den kontroversielle dokumentaren «Pels» som skapte mye debatt – både på grunn av metoden som ble brukt (skjulte opptak) og på grunn av det som filmen avdekket på de ulike pelsgårdene. Hvis du ikke fikk med deg sendingen så kan du se den her:

Les også: Derfor sender NRK dokumentaren «Pels»

I «Pels» følger vi dyreverneren Frank Nervik. Han gir seg ut for å være interessert i å starte pelsdyroppdrett. I skjorteknappen har han montert et skjult kamera for å dokumentere hva han opplever som «lærling» og gjestearbeider på flere pelsdyrfarmer. Filmen er laget av det uavhengige og prisbelønte produksjonsselskapet Piraya Film, og NRK er inne med ti prosent av filmens totalbudsjett.

 

 

Soundtrack

Disse fem Urørt-låtene er brukt for å lydlegge ukas P3-dokumentar «De utskjelte»:

 

 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Ikke nødvendigvis all musikk som brukes i våre dokumentarer er med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)

 

.dokushare .share-btns {text-align:center} .dokushare{margin:50px 0;} .share-btns a { display: inline-block; width: 48px; height: 48px; border-bottom: none; text-decoration: none; color: #777; margin-right: 10px; } .share-btns { /* text-align: left; */ font-size: 0; display: block; padding: 0 0 10px 10px; } .share-btns .skin-fill { color: transparent; fill: #777; } .share-btns .normal { cursor: pointer; opacity: 1; } .share-btns .hover { opacity: 0; transition: opacity 200ms; } .share-btns a:hover .normal { opacity: 0; transition: opacity 200ms; } .share-btns a:hover .hover { cursor: pointer; opacity: 1; } .share-btns a:focus { outline:none; } @media (min-width: 600px) { .share-btns a { display: inline-block; width: 32px; height: 32px; border-bottom: none; text-decoration: none; color: #777; margin-right: 5px; } .dokushare{margin:25px 0;} }

Stikkord: mink, pels, pelsbonde, pelsoppdrett

Hei! Les dette før du skriver en kommentar: Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Les mer om våre debattregler her. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Dokumentar.

Har du en sterk historie du vil dele? Kontakt oss.

Tema Arbeidsledighet Arbeidsliv asylmottak Asylsøkere Barn brukstemmen Dokumentar Dommedag Døden flyktninger Foreldre Fyll gründer Hellas Helse Identitet idrett Innvandring jobb Kjærlighet Kriminalitet Kultur legalisering marihuana Musikk Musikkbransjen narkotika NAV Oslo P3 Dokumentar penger Politikk psykisk helse Reise Religion Sex Sport sykdom toppidrett Ung og ubrukelig? Utdanning Valg 2013 Valg2013 Vandrelyst Vold



post-header'>
 Canada Goose Kvinders Expedition Parka

Canada Goose Kvinders Expedition Parka,Canada Goose Parka finder tilfredsstillelse ved at gøre autentiske redskaber til at hjælpe med konkrete individer, der lever i to modsætninger bekæmpe sol og regn. Oprindeligt udviklet til forskere ansat i forsknings-faciliteter fra McMurdo togstationen i Antarktis, canada goose forhandler gør det muligt for sine brugere til at modstå de mest kolde temps. Ikke alene er det langtidsholdbare og pænt beskyttet, med 625 fylde magt hvide gåsedun, men dens ikoniske stil derudover har en meget praktisk samling af udvendige lommer, perfekt til enkelt udstyr lagerplads og hånd-opvarmning. Når de blæsende vind virkeligt hyl, kan den faktiske tunnelen-formede låg trækkes stramt rundt om mødet, anvendelse af en fleksibel bandage wire, at udvikle en beskyttende tegnebog atmosfære for at holde det flade område varme. Men don't anmodning alle os præcis, hvordan praktisk selve Expedition Parka er?-Ask forskerne fra McMurdo s